De foreløpige tallene fra samordnet rapportering fra 2022 viser at både antall medlemmer og aktive øker i norsk idrett.
Endelig har pilene snudd. Tallene viser at vi har lykkes med å rekruttere både nye og tidligere medlemmer som valgte å slutte da idretten ble stengt ned under pandemien. Det er svært gledelig, sier idrettspresident Berit Kjøll.
Foreløpige tall viser at det per 31.12.2022 er 1, 82 millioner medlemskap i de ordinære idrettslagene. Dette er en økning på 36 000 eller 2,0 prosent fra 2021. Aktivitetstallene som viser antall aktive utøvere, trenere og ledere i idrettslagene, viser en økning på 25 000, noe som utgjør 1,6 prosent i samme periode. Allerede første året etter pandemien har aktivitetstallene økt.
Mange har funnet veien tilbake
– Det er svært oppløftende at vi nå ser en reell økning i både antall medlemskap og aktive i 2022. Jeg er spesielt glad for at vi ser en økning i antall medlemskap i alle landets idrettskretser. Myndighetene opphevet de siste restriksjonene på idrettsaktiviteten i februar, noe som også satte preg på sommersesongen. Vi har samtidig alle smertelig fått erfare hvordan nye utfordringer med pris- og kostnadsøkning for norske husholdninger har satt idretten på nye alvorlige prøver. Jeg vil derfor rette en stor takk til alle i den flotte idrettsorganisasjonen vår som har sørget for å holde hjulene i gang i en krevende tid, sier Kjøll og legger til:
– Vi må erkjenne at husholdningsbudsjettet for mange familier har blitt ytterligere presset som følge av dyrtiden vi nå alle lever i, og at dette har bidratt til å bremse takten i gjenrekrutteringen av våre medlemmer som vi mistet under pandemien. Selv om vi nå ser at mange har funnet veien tilbake til idretten, er det dessverre også flere som har sluttet med idrett som følge av en stadig mer presset familieøkonomi.
Må iverksette tiltak
Norges idrettsforbund vil fortsette å jobbe tett sammen med idrettsorganisasjonen og myndighetene for å iverksette nødvendige tiltak som sikrer vår felles forpliktelse til å etterleve fritidserklæringen hvor alle barn skal ha rett til å delta på minst én fritidsaktivitet.
– Vi må fortsette å løfte problemstillingen med kostnadsdrivere i idretten, og vi må fortsette å utfordre myndighetene på målrettede tiltak for å sikre at økonomi ikke blir en barriere for idrettsdeltakelse. Mer penger til lokale fritidskasser i alle landets kommuner, og oppfølging av barn fra familier som mottar støtte fra NAV, er to konkrete tiltak vi har foreslått og hvor vi forventer at myndighetene ivaretar sitt ansvar, sier Kjøll.
Antall medlemskap har økt i samtlige idrettskretser siste år. Den prosentvise veksten har vært størst i Nordland og i Møre og Romsdal hvor medlemstallene er økt med fire prosent.
Nedgang i nord
Sammenlignet med 2019 (før pandemien) er det de befolkningstette idrettskretsene i Rogaland, Oslo og Viken som kommer best ut med en nedgang på henholdsvis 1, 2 og 3 prosent.
Den største nedgangen finner vi i de to nordligste fylkene og i Innlandet.
Trenden synes å være at idrettslagene i tettbygde områder har klart seg bedre gjennom pandemien enn lagene i mer grisgrendte områder.
Dette understøttes også av underliggende tall som så langt viser at de største idrettslagene har klart seg vesentlig bedre gjennom pandemien enn de øvrige lagene, mens de mellomstore lagene har hatt den største tilbakegangen.
Sammenlignet med medlemstallet fra 2019 så har det vært en vekst for både jenter og gutter i aldersgruppen 0-5 år og for kvinner i alderen 20-25.
Ulik utvikling blant særforbundene
28 særforbund opplevde en vekst i aktivitetstallet siste år, mens fem særforbund har hatt en stabil medlemsmasse. De resterende 21 særforbundene har hatt en nedgang i medlemsmassen siste år.
17 særforbund har et høyere aktivitetstall nå enn før pandemien. Den største prosentvise økningen har Brettforbundet, Basketballforbundet og Functional Fitnessforbundet, mens den absolutte veksten har vært størst i Golfforbundet og Tennisforbundet. 37 særforbund har en nedgang i aktivitetstall hvorav Skiforbundet, Friidrettsforbundet og Fotballforbundet har opplevd den største nedgangen.
Til tross for nedgangen er Fotballforbundet fremdeles det klart største forbundet. Fotballen har nær tre ganger så mange aktive som Håndballforbundet. Ytterligere tre forbund – Golf-, Ski- og Gymnastikk og Turnforbundet har et aktivitetstall på over 100.000.
Aktivitetstallet er uendret for ett av forbundene, Norges skytterforbund.
