Selv om det ble talt nærmere 500 000 fugler i 10 500 hager, var det færre fugler enn normalt i hagene våre i vinter. Det var riktignok en art som var vanligere enn normalt i hele landet, nemlig flaggspett.
Det var mye mildvær, blåst og regn i store deler av landet under tellingen. Omtrent 30 % av hagene var snøfrie da de ble talt, og noe under halvparten var helt snødekt. For noen arter har vi erfart at det blir færre av dem i hagene når det er mildt og lite snø. Typiske arter som i større grad enn andre trekker inn til hagene når det er kaldt og snørikt er svarttrost og rødstrupe. For mange andre betyr været mindre, blant annet meiser og flere av finkene. Det er også verdt å merke seg at de helt store invasjonene av finkefugler uteble. Det ble gjennomsnittlig observert 47 fugler per hage, noe som er 6-7 fugler under gjennomsnittet de siste 15 årene.
Mye flaggspett i hele landet
Flaggspett var uvanlig tallrik i hele landet under Hagefugltellingen. Den har ikke hatt et bedre resultat siden den store flaggspettinvasjonen vinteren 2013/14. Slike sterke forekomster av flaggspett i Norge om vinteren er et resultat av en uvanlig stor bevegelse av arten om høsten. Slike bevegelser, som omtales som invasjoner når det dreier seg om store mengder fugler, er utløst av at næringstilgangen i hekkeområdene ikke er god nok til å brødfø bestandene. Ofte oppstår slike hendelser når flaggspetten har hatt spesielt gode hekkeår, og bestanden er ekstra stor. Det er i første rekke frøsettingen hos gran og furu som styrer næringstilgangen for flaggspett.
Arter i fram- og tilbakegang
Det er noen arter som alltid har gjort det godt under Hagefugltellingen. Dette er arter som stadig utvider sitt utbredelsesområde i Norge. Det kommer godt fram av tellingen, og gjelder spesielt artene pilfink, spettmeis og stillits. Kjernebiter virker også å bli et mer vanlig syn for fuglematere i områder der den tidligere var sjelden.
For noen arter blinker dessverre varsellampene. Langtidstrendene for arter som gran-, løv- og svartmeis ser ikke særlig lovende ut, selv om både gran- og svartmeis gjorde det greit på årets telling. Det samme gjelder også for gulspurv, som riktignok har en mer variabel opptreden på foringsplassene våre. Gulspurv var et fast innslag på listen over de ti vanligste hagefuglene fram til 2015, men siden har den falt helt ut. I år havnet den til slutt på 15. plass, og ble funnet i 25 % av hagene. Gjennomsnittet i perioden 2008–2015 var på 37 %, og fra 2016–2022 bare 25 %. Både gulspurv og granmeis er vurdert som sårbare arter på den norske rødlisten over truete arter.
Ti på topp
Kjøttmeis er som vanlig på toppen av lista, men den har aldri blitt funnet i så moderat antall som i år. Trolig henger dette sammen med en dårlig hekkesesong i store deler av Sør-Norge i 2022. Den eneste nykommeren på listen over de ti vanligste artene er flaggspett, som erstatter fjorårets heteste art, bjørkefinken. Flaggspett var på 12. plass i fjor, og ble da funnet i 28 % av hagene. Bjørkefinken falt fra sin historisk sterke 8. plass i fjor, helt ned til 20. plass i år. Det var langt på vei som forventet, siden bjørkefinkene kan opptre nærmest hvor som helst i Europa om vinteren – så lenge den har god tilgang på bøkefrø. Bortsett fra det er lista ganske lik fjorårets. Dompapen rykker riktignok opp tre plasser på listen, og ble funnet i 46 % av hagene i år, mot 41 % i fjor.
Firbeinte gjester
Det er ikke bare fugler som dukker opp ved foringsplassen. Både små og store pattedyr finner gjerne en godbit blant utlagt fuglemat. Den vanligste firbeinte gjesten er uten sammenligning ekorn, og rapportene fra Hagefugltellingen gir en strålende oversikt over ekornets utbredelse i Norge. Den ble i år funnet i mer enn 2 700 hager, noe som utgjør 27 % av alle hagene. Ekorn er minst vanlig på Vestlandet (fra Rogaland til Møre og Romsdal), der den finnes i bare 6 % av hagene. Vanligst er den i Innlandet fylke, som i år kunne skilte med ekorn i halvparten av hagene.
Hagefugltellingen:
2023 var det 16. året på rad at BirdLife Norge arrangerer Hagefugltellingen. Tellingen fanger opp interessante variasjoner og trender blant våre vinterfugler, og er en viktig kilde til kunnskapsgrunnlaget om disse artene. Tellingene utføres av fuglevenner som mater fugler i hele landet, og alle rapporter samles på fuglevennen.no.
