FREDELIG: Et vakkert og fredelig sted hvor man kan sitte en stille stund. Det helbredende vannet ser ikke særlig forlokkende ut i dag, men tidligere sa man at det var helbredende.

Helsebrønnen på Huseby

Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i mai 2012.

Før i tiden valfartet drammenserne til Huseby Gård i Lier for helsens skyld. Der er det nemlig en brønn som skulle gi helbredelse.

Brønnen ligger der ennå, noen få skritt fra den travle bilveien på Husebysletta, godt skjult for de forbipasserende bak høye trær. Det står en benk der, og brønnen er omkranset av steiner. Vannet ser ikke ut til å være særlig helsebringende, men helt frem til midten av 1800-tallet var det altså et sted mer eller mindre friske mennesker dro til for å drikke av det mirakuløst helbredende vannet.

Helbredelser og mirakler var knyttet til St. Hallvard, som kom fra Huseby. Han ble etter sin død gravlagt i et kapell der. Og syke som besøkte graven og kilden til brønnen ble friske, og ryktene om mirakler og helbredelse ble spredt. 

Helgenen

Hallvard Vebjørnsson ble født på Huseby i 1020, og var sønn av storbonden Vebjørn på Husaby og kona Thorny, som var kusinen til Olav den hellige. Hallvard blir beskrevet i historien som en gudfryktig og godhjertet gutt, ellers er lite kjent om hans liv.

Da han dør 23 år gammel, blir han en historisk person. Historien er slik:

En maidag i 1043, da Hallvard skulle krysse Drammensfjorden, kom en gravid kvinnelig trell løpende opp til ham og ba om å få bli rodd over. Hun ble forfulgt av tre menn som beskyldte henne for å ha brutt seg inn i et hus og stjålet. Hun hadde nektet for å ha gjort det, men mennene trodde henne ikke og hun rømte fra dem i frykt for sitt liv. Straffen for tyveri var døden. Kvinnen sa hun var villig til å bære jernbyrd (å bære eller gå på glohett jern uten å få skader) for å bevise at hun ikke hadde stjålet noe. Hallvard trodde på hennes uskyld og tok henne opp i båten.

Kvernstein

Da de så vidt hadde kommet ut i fjorden nådde mennene som forfulgte kvinnen stranden. De prøvde så å overtale Hallvard til å overlate kvinnen til dem, men han nektet. Mennene ble rasende og skjøt på Hallvard. Han ble truffet i halsen og døde. Så slo de kvinnen i hjel. De senket deretter liket til Hallvard med en kvernstein bundet til liket for å skjule sine ugjerninger.

Til tross for den tunge kvernsteinen fløt liket til Hallvard opp mot vannflaten. Venner av Hallvard soknet etter ham, fisket ham opp med vidjekvister, og gravla ham med prakt i sin hjembygd. Men det viste seg snart jærtegn ved graven hans; vidjekvistene som ble brukt i sokningen begynte å spire, og hans ry for hellighet vokste. Fordi han døde i forsvar for en uskyldig kvinne, ble Hallvard dyrket av folket som en martyr.

Helgendagen Hallsok eller Hallvardsvaka feires på dødsdagen 15. mai, og ble i tidligere tider helligholdt i hele landet. Ikke bare ble Liermannen regnet som skytshelgen for Østlandet, og særlig Oslo; også Bohuslän i Vest-Sverige feiret og feirer ham. I tillegg ble han æret av islendinger, og et St. Hallvard-billede er funnet på Island. St. Hallvard har likevel alltid vært en lokal, skandinavisk helgen. 

Hans jordiske levninger ble gravet opp fra bakken i Lier og flyttet til Oslo, men gravhaugene er der fortsatt. På Bragernes torg finner vi St. Hallvards brønn – fontenen. Den Lier-fødte helgenen har sin gate oppkalt etter seg på Bragernes, og på Husebysletta.

KILDE: WIKIPEDIA

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.