Endringer i kvinners hormonnivå gjennom livet påvirker hjernehelsen. Foto: Elin Lunde, UiO

Hjernesykdommer rammer menn og kvinner ulikt

Hvordan ville helsetjenestene våre vært om det ble forsket mer på helse og kjønnsforskjeller? Vi ser på kjønnsforskjeller i sykdommer som rammer hjernen.

Tekst: Claudia BarthHannah OppenheimerArielle Crestol og Ann-Marie G. de Lange

Blant lidelser som påvirker hjernen er kjønnsforskjeller vanlig:

  • dobbelt så mange kvinner som menn utvikler Alzheimers sykdom
  • risikoen for depresjon er dobbelt så høy hos kvinner sammenlignet med menn
  • menn påvirkes mer av alvorlig schizofreni enn kvinner
  • menn har tre ganger så stor risiko som kvinner for å utvikle Tourettes syndrom
  • det er fire ganger mer sannsynlig at en gutt får diagnosen autismespekterforstyrrelse i barndommen sammenlignet med en jente

I 2005 publiserte tidsskriftet Science en artikkel med tittelen “Sex and the Suffering Brain”, som understreket det store behovet for forskning på biologiske årsaker til kjønnsforskjeller i mentale lidelser.

Likevel, 18 år etter at Science-artikkelen ble publisert, er de underliggende mekanismene fremdeles ukjente.

Så hvorfor forskes det ikke mer på kjønnsforskjeller? Hvilken innvirkning har det på våre helsetjenester? Hvorfor er dette viktig for både menn og kvinner? Hva skjer på forskningsfeltet i dag og hvordan kan vi bidra til at det blir bedre?

Menn og kvinner stiller ikke likt i medisinsk forskning

Historisk sett kommer de fleste fremskritt innen medisin fra studiet av den mannlige kroppen. Denne skjevheten i biomedisinsk forskning er i stor grad basert på en mange hundre år gammel antagelse om at den mannlige anatomi er normen, og at kvinner er biologisk like som menn bortsett fra deres reproduktive organer.

Reduksjonen av kvinner til reproduktive kropper har ført til begrenset forskning på kvinnehelse. Til dags dato er det svært lite kjent hvordan kjønnsspesifikke faktorer påvirker sårbarheten for ulike sykdommer.

Til tross for en bevisst innsats i Nord-Amerika og Europa for å inkludere kjønn som en faktor i biomedisinsk forskning, viser en undersøkelse at bare fem prosent av studier innen nevrovitenskap og psykiatri publisert i 2019 vurderer betydningen av kjønn.

Generelt blir verken kjønn (som refererer til biologiske forskjeller mellom menn og kvinner) eller kjønnsidentitet (som refererer til psykososiale og kulturelle faktorer som definerer og skiller mellom menn og kvinner) tilstrekkelig tatt i betraktning i forskningen, og heller ikke det faktum at verken kjønn eller kjønnsidentitet er binære.

Kjønn og konsekvenser for helsetjenesten

Helsetjenesten i dag er sterkt preget av kjønnsbias. Kvinner mottar ofte dårligere helseomsorg enn menn, noe som påvirker diagnostisering behandling og forebyggende tiltak.

For eksempel må kvinner i gjennomsnitt vente fire år lenger enn menn for å få satt diagnose for samme sykdom. Kvinner screenes sjeldnere, får mindre aggressiv behandling og dårligere oppfølging.

I tillegg opplever kvinner mer alvorlige bivirkninger av medisiner. Mellom 1997 og 2000 ble 80 prosent av medikamenter som ble trukket tilbake fra det amerikanske markedet fjernet på grunn av bivirkninger hos kvinner.

I januar 2023 ble medisinen Lecanemab godkjent for behandling av tidlig Alzheimers sykdom. Men etter grundigere undersøkelse viste resultatene fra kliniske studier positive effekter hos menn, men ikke nødvendigvis hos kvinner, til tross for kvinners betydelig høyere risiko for å utvikle sykdommen. Dette demonstrerer et klart behov for endring i forskningen på kjønnsforskjeller.

Vi ønsker å forske mer på kvinnehjernen

For å fremme forskningen på kjønnsforskjeller, må vi øke forskningen på kvinner. Den har blitt forsømt altfor lenge.

Målet for vår forskning er å bidra til å forbedre kvinners helse ved å øke kunnskapen om den kvinnelige hjernen gjennom livet. Gjennom vår forskning håper vi å bidra til å tette det eksisterende gapet innen forskning og helsetjenester.

Vår gjennomgang i Lancet Diabetes and Endocrinology (1) tar for seg den intrikate sammenhengen mellom kjønnshormoner og den kvinnelige hjernen. Vi har valgt å rette søkelys på risiko for depresjon og Alzheimers sykdom.

Gjennom hele kvinnens liv spiller svingninger i kjønnshormoner en avgjørende rolle i å forme hjernen. De påvirker risikoen for å utvikle mentale og nevrodegenerative lidelser i ulike livsfaser.

Kvinnens risiko for depresjon er høyest i reproduktive år, og risikoen for Alzheimers sykdom er økt etter overgangsalderen (se figur 1). I vår gjennomgang fremhever vi også behovet for ytterligere forskning på undergrupper av depresjon som er knyttet til hormonelle endringer, for eksempel under pubertet og graviditet.

Figur 1: Hormonelle endringer og risiko for depresjon og Alzheimers sykdom gjennom livet. Illustrasjon laget med BioRender.com

Å forstå dette komplekse samspillet er et viktig steg for å forbedre helsetjenester og behandlingsresultat for kvinner.

Mer kunnskap om kvinnehelse gir bedre helsetjenester for alle kjønn

For å fremme forskning på kvinnelig hjernehelse er det nødvendig med dedikert finansiering, offentlig bevissthet og deltakelse fra interessegrupper. Initiativer for å etablere forskningsdesign og datainnsamlingsmetoder som tar hensyn til kjønn og kvinne-spesifikke variabler er avgjørende for å gjøre fremskritt. Vi går også inn for opprettelsen av store datasett som inkluderer informasjon om kjønn, kjønnsidentitet og hormonsystemet.

Forskning på kvinnehelse og undersøkelse av kjønnsforskjeller er viktige skritt mot å forklare sykdommers årsak og utvikle personlig tilpasset behandling. Ved å fremme utjevning gjennom mer kunnskap om kvinnehelse vil helsetjenestene bli bedre for alle kjønn.

Referanser:
Barth C, Crestol A, de Lange A-MG, Galea LAM. Sex steroids and the female brain across the lifespan: insights into risk of depression and Alzheimer’s disease. The Lancet Diabetes & Endocrinology 2023/10/18/ 2023.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *