Statnett sendte før nyttår klare advarsler til Olje- og energidepartementet om at Norge styrer mot et effekt- og kraftunderskudd innen få år. Dette kan i verste fall føre til utkobling av forbruk.
På Høyres felleskonferanse på Sundvollen la Erna Solberg frem tolv konkrete forslag som vil øke kraftproduksjonen frem mot 2030. Hun håper regjeringen følger opp med handling.
Tempoet må opp – fort
– Advarselen fra Statnett må tas
på dypeste alvor. Utfordringen nå er å raskt realisere store mengder ny fornybar kraftproduksjon. Uten dette vil vi gå glipp av industrietableringer, få høye strømpriser og i verste fall vil husholdninger og næringsliv miste tilgang på kraft. Man kan spørre seg om regjeringen har tilstrekkelig kriseforståelse. Hvis det haster og man vil, får man det til. Dette vet vi blant annet fra måten vi håndterte pandemien på, sier Høyre-lederen.
– Tempoet må opp, og det raskt. Derfor legger Høyre i dag frem tolv forslag som vi mener regjeringen raskt kan og bør effektuere. En del av forslagene har Høyre allerede fått gjennomslag for på Stortinget. Nå er det behandlingstiden i regjeringen som er den store bremsen. De forslagene som bare dreier seg om regelendringer, bør regjeringen få på plass i løpet av et par måneder, sier Solberg.
Forventer raskere godkjenning av prosjekter
Overordnet mener Høyre at konsesjonsprosesser må skje raskere. Det tar for lang tid å få konsesjon, både til nytt nett og ny kraftproduksjon. Forslagene omhandler vindkraft, solenergi, vannkraft, energieffektivisering og nett.
– I den situasjonen vi er i nå, bør vi ikke vente med å bygge ut fase 1 og 2 på sørlige Nordsjø II. I tillegg må prosjekter som Trollvind og Snøheia Industrikraft raskt realiseres. Begge prosjektene kan være i produksjon i 2027 hvis de får konsesjon, sier Solberg.
– Solenergi har et stort potensial i Norge og er nærmest konfliktfritt. Tiltakene som vil ha mest å si på kort sikt handler blant annet om å heve eller fjerne helt grensen for hvor mye strøm boenheter i borettslag og flermannsboliger kan dele. Dette er vedtatt av Stortinget etter forslag fra Høyre i oktober, men regjeringen har ikke gjennomført det, sier Solberg.
Mer vannkraft og høyprisbidraget må fases ut
Høyre mener videre at det vil være viktig å realisere mer vannkraft fra småkraft og at høyprisbidraget må fjernes i 2024.
– Småkraft kan gi ny energi tilsvarende om lag ti prosent av Norges totale kraftforbruk innen 2030. I tillegg må høyprisbidraget for kraft fases ut i 2024. Dette er helt essensielt for at fremtidig fornybar kraftproduksjon skal være lønnsom og bli realisert, sier Solberg.
Høyre vil også satse på energieffektivisering med økt innsats gjennom Enova, både til bedrifter og husholdninger. De vil også korte ned konsesjonsbehandlingstiden både for ny kraftproduksjon og nett og innføre digitale løsninger som øker utnyttelsen av eksisterende nett.
Her er Høyres 12 forslag til tiltak:
Vindkraft
- Lyse ut fase I og II av utbyggingen på Sørlige Nordsjø II nå. I den situasjonen vi er i nå, gir det ingen mening å vente med å bygge ut halvparten av feltet. Man bør også vurdere om det allerede nå kan bygges ut mer enn 3GW på dette arealet.
- Raskt realisere prosjekter som Trollvind og Snøheia Industrikraft. Begge disse prosjektene kan være i produksjon i 2027 hvis de får konsesjon raskt.
- Endre innretningen på den foreslåtte grunnrenteskatten på vindkraft på land – hvis den i det hele tatt skal innføres – så den virker reelt nøytralt både for eksisterende og nye kraftverk.
- Gjennomføre endringene i plan- og bygningsloven som gir kommunene en hånd på rattet i plasseringen av nye vindkraftverk.
Solenergi
- Heve eller fjerne 500 KW-grensen for deling av strøm mellom boenheter i borettslag og flermannsboliger. Dette er vedtatt av Stortinget etter forslag fra Høyre oktober 2022, men regjeringen har valgt å utsette implementeringen. En modell for deling av overskuddsproduksjon og avregning av strøm må raskt på plass.
- Inkludere batteriløsning og systemer for smartstyring av strøm fra solceller i Enovas støtteordninger for husholdninger, lokale energiområder og bedrifter. Dette gir mindre og rimeligere nettinvesteringer, gir en mer rasjonell utnyttelse av strømmen, og reduserer effekttopper i nettet.
- Stille krav om at alle offentlige bygg skal kartlegges med sikte på etablering av solkraftanlegg der det er egnet.
Vannkraft
- Realisere mer vannkraft fra småkraft. Småkraftforeningen beregner et teoretisk potensial på 17,5 TWh innen 2030. Thema mener småkraft er noe av det som kan levere mest kraft på kortest tid.
- Høyprisbidraget på 23 prosent for kraft over 70 øre må fases ut i 2024, uavhengig av hvilken budsjettmessig eller kraftmessig situasjon Norge befinner seg i da. Dette er viktig for at kraftselskapene skal prioritere effektoppgraderinger og nye pumpekraftverk, noe det vil bli stort behov for med et større innslag av uregulerbar kraft i landene rundt oss.
Energieffektivisering
- Øke innsatsen gjennom Enova, både til bedrifter og husholdninger.
Nett
- Korte ned konsesjonsbehandlingstiden både for ny kraftproduksjon og nett, herunder gjennomføre tiltakene i NOU 2022:6 Nett i tide (Nakstad-utvalget)
- Innføre digitale løsninger som øker utnyttelsen av eksisterende nett.
