Andelen medlemmer i fagforening har steget med 3,9 prosent de siste to årene, viser nye tall fra SSB. Den sterkeste veksten er blant de høyest utdannede, der veksten har vært over 10 prosent.
Antallet arbeidstakere som er organisert i Norge økte med 76 198 i løpet av 2021 og 2022, og har nå passert to millioner, viser nye tall fra SSB. Det totale antallet organiserte var ved årsskiftet 2 017 266. Dette tilsvarer en vekst på 3,9 prosent de siste to årene.
Det er i Akademikerne veksten har vært sterkest, med hele 24 006 nye medlemmer, tilsvarende en økning på 10,4 prosent siste to år. Akademikere organiserer høyt utdannede arbeidstakere.
Det er spesielt fagforeningen Tekna som har dratt opp veksten i Akademikerne. Med hele 12 563 nye medlemmer og en vekst på 14,5 prosent de siste to årene, er foreningen, som organiserer teknologer og realister med realfag eller mer, den av de store fagforeningene i landet med sterkest vekst.
–Antallet arbeidstakere i Norge er økende, og derfor er det avgjørende at antallet organiserte også stiger, dersom vi skal opprettholde en organisasjonsgrad i landet på minimum 50 prosent, slik vi har hatt de siste årene. Medlemskap i fagforening sikrer støtte og innflytelse over egen jobbsituasjon. Høy organisasjonsgrad er dessuten nødvendig for å bevare måten vi organiserer arbeidslivet på i Norge. Den største konkurrenten og trusselen for et organisert og godt arbeidsliv er de uorganiserte, sier visepresident i Tekna Elisabet Haugsbø.
– Ikke overrasket
Haugsbø er ikke overrasket over at det er akademikeryrkene som øker mest blant de organiserte.
– Flere tar høyere utdanning, og mange funksjoner som tidligere ble utført av fagarbeidere er nå delvis automatisert. Vi vil nok se en utvikling i retning av at gjennomsnittsarbeideren i større grad har noe mer utdanning. Kompetanse vil bli avgjørende dersom Norge skal kunne hevde seg i en stadig tøffere internasjonal konkurranse, sier Haugsbø.
Hun er svært fornøyd med at hennes egen forening Tekna er den av de store foreningene med den sterkeste veksten.
– Det viser at stadig flere unge velger høyere utdanning innen teknologi og realfag, noe som er avgjørende for at Norge skal lykkes med å løse de store oppgavene vi nå møter innen klima og miljø, energi, helse og samferdsel. Spesielt gledelig er det at flere kvinner velger disse fagene, sier hun.
LO klart størst
LO er fortsatt lokomotivet blant hovedsammenslutningene, og organiserer halvparten av arbeidstakerne.
– LO alene organiserer halvparten av de yrkesaktive, og vil i lang tid fortsatt ha en lederrolle i kampen for et organisert, trygt og rettferdig arbeidsliv, sier Haugsbø.
De to største forbundene i LO, Fagforbundet og Fellesforbundet, hadde likevel en nedgang i antall yrkesaktive medlemmer de siste to årene.
Blant fagforeningene i Norge er Fagforbundet klart størst, foran Utdanningsforbundet, Fellesforbundet, Norsk Sykepleierforbund, NITO og Tekna.
De største hovedsammenslutningene (per 31.12 2022):
LO: 992 763 medlemmer, 666 455 yrkesaktive
UNIO: 396 330 medlemmer, 281 402 yrkesaktive
Akademikerne: 255 006 medlemmer, 207 322 yrkesaktive
YS: 235 649 medlemmer,153 042 yrkesaktive
De største fagforeningene (per 31.12 2022):
Fagforbundet: 407 031 medlemmer, 236 478 yrkesaktive
Utdanningsforbundet: 190 657 medlemmer, 124 860 yrkesaktive
Fellesforbundet: 164 566 medlemmer, 110 769 yrkesaktive
Norsk Sykepleierforbund: 127 201 medlemmer, 92 189 yrkesaktive
NITO: 100 634 medlemmer, 71 952 yrkesaktive
Tekna: 99 431 medlemmer, 79 146 yrkesaktive
