For noen dager siden fikk jeg tilsendt et bilde av ei verdenskjent kvinne med visse spekulasjoner angående legning. Vanligvis bryr jeg meg ikke om sånt – men dette kan bli både interessant og viktig for mange fremover. Det er skikkelig kontroversielt for noen, så hold deg fast: Elsa, fra Frost. Du vet, dronningen av Arendelle, søsteren til Anna er kanskje skeiv. Det ryktes nemlig om et giftemål mellom Elsa og ei kvinne i Frost tre. Vilt eller hva?
Tekst: Charlotte Jonstang Hagen
Mulig du syntes det er litt merkelig at jeg, en voksen kvinne, engasjerer meg i en potensiell skeiv tegneseriefigur – og vet du, jeg kan forstå deg. Du som blir provosert, trigget eller tenker da har det gått for langt derimot – klarer jeg ikke å forstå. Men du har rett til din mening. Så, hvorfor ville et lesbisk bryllup i en fiktiv verden skapt for barnefamilier gjort meg glad? Og hvorfor opplever noen det som mer provoserende enn at Belle gifter seg med fangevokteren sin, eller at Ariel ofrer alt i håp om å få prinsen?
“Vi” finnes
En av grunnene til at jeg ville blitt glad for skeive Disney-karakterer er fordi det ville representert virkeligheten. Og at barn fikk se at sånn er virkeligheten. Det finnes kvinner som gifter seg med kvinner, og det finnes menn som gifter seg med menn. Om du tenker det er naturlig eller ei, det er ikke poenget – poenget er at «vi» finnes, og hvis barn ser «oss» representert i «deres verden» vil kanskje ikke disse barna si stygge ting til mitt barn. Eller ditt barn.
Da jeg ble intervjuet av Tønsbergs blad spurte journalisten om jeg var bekymret for mobbing eller kommentarer som mini kanskje vil oppleve. Selvsagt er det noe en har i bakhodet, og jeg var kanskje naiv da jeg tenkte at det eventuelt ikke var noe vi måtte forholde oss til før tenårene. Barn er nysgjerrige vesener, og det er helt naturlig å undre, særlig hvis det er første gang en møter et barn med to mammaer. Tenåringer derimot, de har fått med seg at det finnes mange ulike familietyper. Noen har vokst opp med besteforeldre, andre har en mamma eller en pappa og noen har to av samme kjønn. Når små barn opplever ufine bemerkninger om å ha to mammaer fra de eldre barna, de barna de ofte ser opp til, blir jeg ordentlig trist. Ikke på min egen vegne, men på vegne av alle de små fine barna som på ulike måter får høre at deres familie ikke er en «ekte familie». Det er dessverre ikke sånn at barn klarer å børste av seg kommentarer, lukke ørene eller forbli upåvirket av omverden – sånn generelt er vel det ekstremt vanskelig for oss voksne og!
Fordommer starter også hjemme
Da mini gikk i barnehagen misforstod hun vennen sin da han nevnte en pappa – han mente sin egen pappa, og frøkna plumpet ut med «Jeg hakke noe pappa jeg, han ække dau eller noe sånt, jeg har nemlig to mammaer» før hun løp smilende av gårde med kompisen. Alle innen hørbar rekkevidde fikk totalt latterkrampe! «To mammaer» var ikke et tema – det bare var sånn.. Av og til lekte de «mor, far, moja (mitt mammanavn fra mini) og barn». Det at at mini hadde to mødre var helt normalt gjennom alle barnehageårene. En tidlig morgning ved levering da frøkna gikk i barnehage i Bergen ble vi møtt med regnbueflagg! Det var rørende, inkluderende og skikkelig fint!
Barn og tenåringer er lett påvirkbare. Med (skummelt) enkel tilgang til den digitale verden, vil fordommer alltid være noen tastetrykk eller sveip unna. Men fordommer starter også i hjemmet. Det finnes selvsagt foreldre som bevisst overfører deres egne fordommer og homofobi til barna sine – men det er ikke den «kampen» jeg ønsker å ta nå. Nå tenker jeg på alle dere voksne som ønsker at barna deres skal være respektfulle, aksepterende, åpne og virkelighetsorientert med et verdensbilde som stemmer overens med dagens samfunn. Hvor ofte refererer vi til årstallet vi befinner oss i for å understreke at vi burde vært lengre enn det vi er, og i hvilket årstall kommer vi faktisk til å være «der»?
For min og din mini
Vi må starte med barna våre. Og nei – til dere som tror jeg mener seksualisere eller påtvinge usannheter – men vise at kjærlighet ikke er kun mellom mann og kvinne – selv om du kanskje synes det er sånn det burde være. Sannheten er jo at «vi» finnes! Derfor ville det gitt meg mye glede å se ei skeiv Elsa i en av de mest populære barnefilmene verden rundt – det ville gjort en enorm forskjell for skeive barn som vokser opp, vennene deres og samfunnet generelt. Og selvsagt for min mini og kanskje din mini – som ville sluppet teite, slitsomme kommentarer i hverdagen.
Ja, Disneyfilmer er fantasi og magi – en fantastisk verden fylt av uendelige muligheter. Og her håper jeg Disney gjør det riktige, og for noen konvensjonelt, kanskje modig eller annerledes. Gi oss et bryllup hvor Elsa gifter seg med ei kvinne, skap verdenshistorie og endre verden til det bedre. Jeg krysser fingre og tær!
