Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i april 2016.
Tenk deg at du kommer til et fremmed land, på flukt fra krig og overgrep. Språket er uforståelig, alt er vanskelig. På toppen av det hele har du en kronisk sykdom.
–Det slo plutselig ned i meg en kveld, at denne gruppen mennesker må vi gjøre noe for, sier May Kværnstuen, som er leder i Drammen og Lier LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) og Diabetesforbundet avdeling Lier, Røyken og Hurum.
Populært
En undersøkelse i Oslo viste at i aldersgruppen 30-59 år, hadde 14 prosent av mennene og 28 prosent av kvinnene fra Pakistan, India og Sri Lanka kjent eller nyoppdaget diabetes, mot henholdsvis seks og tre prosent av dem med norsk bakgrunn. De får dessuten diabetes i yngre alder enn etniske nordmenn.
–Hovedkontoret i Diabetesforbundet stilte opp med tolk, og vi kontaktet forskjellige instanser for å komme i kontakt med potensielle deltakere. Ganske raskt fylte vi opp dette første kurset.
Faktisk var tiltaket så populært at de allerede har bestemt at neste kurs skal arrangeres etter sommeren. På dette kurset er deltakerne i hovedsak fra Syria, mens en er fra Libya. Til stede er også en tolk fra Diabetesforbundet, slik at all informasjon kommer frem.
–Å være innvandrer, slite med språket og samtidig ha diabetes, er tøft. Diabetes er en sykdom som bringer mye frykt, og når du i tillegg ikke snakker eller forstår språket i det landet du er, må det føles enda verre, sier May Kværnstuen, som selv har diabetes 2.
Kurset, som foregår i LHL-huset i Nøsteveien i Lier, tar for seg både kosthold, trening og teknikk til mestring. Alle deltakerne får et blodsukkertestapparat, og etter endt kurs og trening, får de med seg treningsstrikken hjem.
Ingen symptomer
Diabetes 2 gir ingen symptomer. Man kan ha diabetes 2 i årevis før det avdekkes, og da gjerne i forbindelse med annen sykdom.
–Ofte er det et hjerteanfall eller noe annet som skjer, og da finner legene ut at du har diabetes. Du merker ingenting til det, men sykdommen sliter på indre organer og det er ofte slik det oppdages. Den gode nyheten er at det kan reguleres og man kan leve godt med det, sier Illa Gustavsen, som har vært diabetessykepleier siden 1969.
Illa er pensjonist, men jobber frivillig for Diabetesforbundet, og kommer en gang i måneden til Nøsteveien 2 for å snakke med diabetikere.
–Jeg jobber for at de skal ha gode liv, til tross for sykdommen, sier hun.
–Man kan forsyne seg med kake, men kanskje ikke to store stykker. Det går an å ha et godt liv med de begrensningene sykdommen gir, men noen hensyn må man ta.
Lyver
–Mange lyver og sier man har diabetes 1 i stedet for 2. Type 2 er stigmatisert fordi man ser på det som en livsstilsykdom. Ny forskning viser at det er ikke det. Du må ha genene for å få diabetes 2, og sykdommen kan like gjerne slå til på grunn av stress eller traume som livsstil. Ikke alle overvektige har gener for diabetes 2, men de som har det, utvikler det uten at det merkes. Og de som får diabetes, blir gjerne overvektige på grunn av mindre insulinproduksjon, sier May Kværnstuen.
–Det er faktisk ikke sånn at alle som er overvektige har diabetes type 2, eller er i fare for å få det. Man må ha det genet for å få det, og tynne mennesker som stresser mye eller som er utsatt for et traume kan like gjerne få det – om de har genet.
Aktivitet
Det er ikke bare kostholdet diabetikere må være påpasselige med. I og med at indre organer som hjertet kan være utsatt, er det viktig med fysisk aktivitet.
Personlig trener Tom Knatterud har utdannelse fra Idrettshøyskolen og Oslo Universitetssykehus, og har spesialisert seg på mennesker som har behov for trening.
–Jeg har jobbet på treningsstudio i mange år, og formet mange nok rumper, smiler han.
–Nå vil jeg vie tiden min til å lære de som har behov for å trene på grunn av sykdom. Det er mye mer meningsfullt, og det er navnet også – trening med mening. Det må foregå individuelt, for når det er sykdom med i bildet, er det andre ting å ta hensyn til.
Tom bruker treningsstrikk i denne gruppen diabetikere.
–Det er skånsom trening, og er ikke så belastende mot leddene, sier han.
Høyt blodsukker
Hala Briman (48) fra Syria kom til Norge for halvannet år siden. Hun har lært seg en del norsk, men setter pris på tolken som oversetter det May, Illa og Tom sier fra podiet.
–Jo, det var vanskelig å komme hit til Norge og samtidig ha diabetes, sier Hala.
Sykepleier Illa kommer og skal hjelpe Hala å måle blodsukkeret. 14,3 viser tallene, og det er altfor høyt.
–Du må gå og vaske hendene dine, sier Illa til Hala.
–Av og til kan rester av frukt eller annen mat sitte igjen på fingrene, og da kan målingen bli feil.
Hala vasker hender, og måler en gang til. 14,6 viser tallene denne gang, så det var nok ikke feil første gangen.
–Jeg kom akkurat på at jeg glemte å ta medisinen min, smiler hun, og er litt flau over det.
Det er ingenting som tyder på at blodsukkeret er for høyt. Ingen skjelving eller uvelhet. Derfor er det så viktig å være nøye med målinger og justere medisiner og matinntak etter det.
–Det er de indre organene som sliter når insulinet blir lavt, sier Illa.
