Norges idrettsforbund er glade for at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2024 legger opp til full momskompensasjon både for varer og tjenester, og anlegg som idrettslagene bygger, men savner at kompensasjonen blir rettighetsfestet slik regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen.
Regjeringen øker bevilgningen til momskompensasjonen for varer og tjenester med 415 millioner kroner og legger vekt på at frivilligheten skal få full momskompensasjon også neste år. Bevilgningen til momskompensasjon for idrettslag som bygger egne anlegg, øker med 90 millioner kroner til totalt 390 millioner kroner.
– Momskompensasjon er svært viktig for idrettslagene, spesielt for å holde kostnadene til idrett nede. Derfor er vi veldig glade for at regjeringen nå legger til rette for full momskompensasjon også i 2024. Nå forventer vi at regjeringen vil fortsette sin satsning og sikre forutsigbarhet for de frivillige organisasjonene. Momskompensasjon må bli en rettighetsfestet ordning så raskt som mulig, sier idrettspresident Zaineb Al-Samarai.
Økonomi som barriere
De økonomiske tidene gjør at stadig flere opplever økonomi som en barriere for å være med i idretten. Idrettsforbundet registrerer at regjeringen skal starte arbeidet med en egen handlingsplan for deltakelse i fritidsaktiviteter, og at det i budsjettet er satt av 10 millioner kroner til oppfølging av tiltak i handlingsplanen.
– Det trengs mye mer enn 10 millioner kroner for å realisere Fritidserklæringen og sikre at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter. Vi forventer at arbeidet med den varslede handlingsplanen vil føre til at det settes av betydelig mer midler til å sikre at alle barn kan delta, uavhengig av familiens økonomi, understreker idrettspresident Al-Samarai.
Strømstøtte
I forslaget til statsbudsjett opprettholder regjeringen idrettens strømstøtteording ut 2024. Det fremkommer også at ordningen i stor grad skal følge timesprisen, slik ordningen for husholdninger gjør. Dette gjør at idrettslagene får støtte på faktisk forbruk.
– Å drifte anlegg er avgjørende for at vi skal ha aktivitet, men det er også noe av det dyreste vi gjør. Vi er svært tilfredse med at regjeringen sikrer idrettslagene denne forutsigbarheten, sier Al-Samarai.
Aktivitetshjelpemidler
Regjeringen har ikke lyttet til innspill om å gjøre aktivitetshjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelse rettighetsfestet og minimum øke posten til 200 millioner kroner.
– Regjeringen skriver selv i Hurdalsplattformen at de skal føre en offensiv likestillingspolitikk som gjør at alle blir inkludert i samfunnet uavhengig av funksjonsevne. Vi er overrasket over at regjeringen ikke sikrer at alle med funksjonsnedsettelser får aktivitetshjelpemidler, sier Al-Samarai.
Utøverstipend
Regjeringen etablerer ikke en stipendordning for våre fremste utøvere over statsbudsjettet. Dersom spillemidlene forblir eneste finansiering for å styrke stipendordningen vil det gå utover andre viktige prioriteringer som idretten også har behov for. Stipender til livsopphold for våre fremste utøvere bør finansieres over statsbudsjettet, på lik linje med kultursektoren ellers.
– Det er en utbredt misforståelse at toppidrettsutøvere i Norge har god privatøkonomi. Mange er avhengige av foreldrene sine for å kunne opprettholde satsingen sin. Det er ikke bærekraftig og skaper svært ulike muligheter for å lykkes, påpeker idrettspresidenten.
