Idretten har gjennom idrettslag i alle kommunedeler etablert den systematiske modellen Aktive lokalsamfunn. Aktive Lokalsamfunn er idrettens betegnelse på nærmiljøer der idrettslaget har tatt et utvidet ansvar for å styrke tilhørigheten, fellesskapet og aktivitetsnivået blant innbyggerne.
Tekst: Geir Skinnes, Drammen Idrettsråd
Fakta om Drammen kommune
Demografi; sitat fra planbeskrivelsen: I planperioden og framover vil andelen eldre over 67 år øke sterkt. Antall 80-åringer vil dobles frem mot 2040.
Seniortilbud er en viktig del av arbeidet og Drammen idrettsråds samarbeidsavtale med Pensjonistforbundet Buskerud sikrer at arbeidet er målrettet og at organisasjonene samarbeider om hva, hvor og hvordan slik at tilbudene til denne målgruppen blir så gode som mulig.
Arbeidet bidrar betydelig til å oppnå målet man beskriver i planbeskrivelsen:
Gode levekår og livskvalitet for innbyggerne er avhengig av at alle har muligheter for passende arbeid, boliger tilrettelagt for alle livsfaser, møteplasser og områder som stimulerer til aktivitet og fellesskap. Dette er sentrale premisser for kommuneplanarbeidet.
I avsnittet Samfunnsdelens mål og arealpolitiske prinsipper og strategier ønsker vi å minne om DIRs to innspill til Temaplan for kultur, idrett og friluftsliv, der idrettsrådet gir flere innspill til hvordan idretten i dag bidrar til økt bruk av miljøvennlige transportformer som sykkel, gange og kollektivtransport.
I avsnittet om Kommunedeler og senterstruktur har man dette målet for Svelvik:
Det er behov for å vurdere utviklingsgrep for Svelvik sentrum og vurdere egnet planverktøy for å sikre kvaliteten bedre
DIR har fått presentert et utkast til areal innspill fra NMU med flere på Ebbestad der det er ganske tydelig at man trenger en gjennomgang av tidligere planverk i Svelvik. Vi henviser til deres innspill for mer detaljer rundt dette.
I avsnittet om Samferdsel har man skissert mange gode mål, bla annet redusert persontrafikk på veiene i Drammen. I den forbindelse ønsker vi å påpeke Konnerud Ils planer om å bygge en ny flerbrukshall med to spilleflater ved dagens Konnerudhall.
Den dagen dette hallprosjektet er realisert forsvinner det 425 000 km med biltransport fra Konnerud og ned til Drammen sentrum. Dette er antallet kilometer Konnerud Ils utøvere må kjøre hvert eneste år for å trene i Drammenshallen, Gulskogenhallen og andre haller i byen!
Glassverket IF anslår at de kjører 3500 km pr uke, 142 800 km pr. år til treninger andre steder enn på Åskollen. Disse to idrettslagene vil, hvis de sikres hallkapasitet i eget lokalmiljø, redusere utslippene av Co2 med ca. 90 000 kg hvert eneste år fram mot 2050.
Utvikling av bysentrum, tettsteder og kommunedeler
Kommuneplanens samfunnsdel har gitt følgende overordnede arealpolitiske prinsipper for utvikling av kommunens sentra, vi klipper ut et av prinsippene:
- Sikre tilgang til arenaer for idrett, kultur og aktivitet
Sett i lys av dette målet undres vi at det i Kommuneplankartet, så langt vi klarer å se, ikke er avsatt noen flere arealer til å sikre tilgang til arenaer for idrett!
Vi nevner disse to idrettslagene spesielt i områder hvor de i dag har knapt med arealer til å drive sine aktiviteter.
- Strømsgodset IF på Gulskogen
- Glassverket IF på Åskollen
Knappheten betyr også at man gjennom at det ikke er satt av arealer til utvidelse av idrettsarealene gir idrettslaget omtrent umulige rammer til å utvikle sine idrettslag.
Kommunedelplan Gulskogen Nord har siden 2017 vært på i de kommunale sakskartene. Idretten har ved flere anledninger sagt fra om planens manglende perspektiver på hvordan 12000 nye innbyggere i kommunedelen skal sikres tilgang til arenaer for idrett, kultur og aktivitet uten at planverket synes å ta dette inn over seg.
Det samme gjelder også i stor grad på Åskollen. Der er idrettsarealene under stort press i forbindelse med utbyggingsplanene med ny skole på deler av områdene som i dag er satt av til idrettsformål. Vi henviser videre til idrettslagenes egne høringsinnspill.
Ved en gjennomgang av Kommuneplankartet ser vi også at området hvor Skoger Idrettslag har sitt anlegg fortsatt står oppført som Grøntstruktur. I forbindelse med at idrettslaget rehabiliterte idrettsanlegget for noen år siden ble det påpekt at dette området må merkes som Idrettsareal i plankartet. Vi påpeker dette nok en gang.
Folkehelse
Innledningen til dette avsnittet er formulert slik i beskrivelsen:
Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, og arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
I Drammen kommune er det 117 idrettslag som daglig tilbyr sine aktiviteter. Disse idrettslagene representerer 54 særforbund. Idrettslagene tilby aktiviteter innen 106 grener og øvelser. Kjennetegnet for de fleste av disse idrettslagene er at de tilbyr aktiviteter til omtrent alle aldersgrupper i befolkningen. Idretten er samfunnets største leverandør av Folkehelse!
Et annet kjennetegn for de 106 grenene det tilbys aktiviteter innen, er at alle i stor grad mangler egnede kommunale lokaler. Der det finnes egnede kommunale lokaler er det for lite av dem og de fleste opplever at de ikke får tildelt den treningstiden de trenger for å gi utøverne det tilbudet de ønsker.
Kultur- og idrettsarenaer
Med befolkningsvekst og utvikling følger behov for nye og utvidede kultur- og idrettsarenaer, sosiale samlingssteder og demokratiske møteplasser. Slike arenaer har stor betydning i stedsutviklingen.
Vi gjentar bekymringen over at det ikke ser ut til å være noe tydelig merke i plankartet at man tar dette på alvor når det gjelder idrettsarealer. Når det gjelder tekst utsnittet under, regner vi med at dette er en tilbakeføring av Marienlyst fridrettsanlegg til anlegg for idrettsformål på grunn av at Marienlystutbyggingen ble skrinlagt i oktober 2017?
Det er avsatt følgende nye arealer til idrettsformål i arealdelen:
- området ved Marienlyst foreslås endret fra kombinert bebyggelse og anlegg til idrettsformål.
I forbindelse med dette punktet er det på plass å minne om at man i debatten om Marienlystsaken ønsket at det ble i igangsatt et arbeid for å utvikle hele området i det man den gang kalte «Campus Marienlyst».
Høsten 2015 ble det lagt fram en ideskisse der flere aktører i samarbeid med arkitektfirmaet Juul & Frost la fram spenstige skisser for hvordan man kunne utvikle området mellom Schreinersgate og Marienlyst stadion, herunder også Ordfører Ingebrigtsens gate.
Om noen år legges jernbanen ned og man fristiller et stort område til ny bruk. Området som da kommer i «spill» bør også omfatte Danvik Skole og deres ønsker om mer areal til skolegård og større areal til aktivitetsområder. For øvrig henviser vi til FAU på Danvik Skoles høringsinnspill der deres ønsker og behov skisseres mer detaljert og hvor de trekker paralleller mot «Campus Marienlyst» området.
Møteplasser
Ordet «møteplasser» finner vi igjen 10 ganger i planbeskrivelsen. Forståelsen av møteplass i dokumentet, uansett om det snakkes om å sikre seg et rikt næringsliv eller å utvikle nærområder, er å legge til rette for å bringe folk sammen.
Den plassen hvor flest folk bringer seg sammen er enten på idrettsarenaene, både gjennom idrettsaktivitet og lavterskelaktiviteter eller nærområdene rundt der man søker å drive med ulike former for aktivitet. Noen for seg selv, men oftest sammen med andre.
Det å tilbakeføre ca. 15.000 kvadratmeter med arealer på Marienlyst er veldig bra, men for å innfri alle møteplassene man ønsker å etablere MÅ planverket også sette av arealer til dette formålet. For idrettsfeltet mangler dette totalt!
Vi savner at målene man ønsker å oppnå henger sammen med handling. Norges grønneste kommune. Norges beste sykkelkommune. Flotte ambisjoner, men lite handling som viser at man virkelig mener det man ønsker å oppnå. Drammen er nest dårligst i Norge på anleggsdekning. Under oss ligger Oslo. Der skal man de neste årene investere milliardbeløp i nye idrettsanlegg. Drammen kan umulig ha som ambisjon å bli dårligst i klassen.
Anlegg skaper aktivitet, det er en ufravikelig sannhet! Å avsette mer arealer for idrett og fysisk aktivitet i denne arealplanen er særdeles viktig slik at man legger et godt grunnlag for å oppnå sine gode målsettinger for kommunen.
