Det har bugnet med de «store oransje ballene» i butikkene i et par uker allerede – til stor glede og spenning for de minste som skal ut på den store «knask-eller-knep-runden» i helgen. Men gresskarene kan brukes til så mye mer enn å lage lykter som lyser opp og skremmer på øverste trappetrinn!
Tekst: Berit Kvifte
Før du kjører kniven i «Halloween-gresskaret» og kaster innmaten i søpla, så les denne artikkelen. Du kan nemlig lage de lekreste paier, desserter og kaker av innmaten! Gresskar brukes som kokt eller stekt grønnsak i gryteretter, supper og stuinger og som fritert snacks. Syltet gresskar er nydelig til kjøtt og fiskeretter. Gresskarkjernene kan du riste i ovnen og bruke på salater, frokostblanding og som garnityr på supper og gryter.
Det tradisjonelle Halloween-gresskaret er en ettårig «krypende» plante som kan bli inntil 5 meter (!!) lang og veie opp mot 2-300 kilo. Ikke så rart at Askepott og prinsen fikk plass i det da! Ellers finnes det omtrent 700 arter av gresskar i verden! Gresskar antas å være opprinnelig hjemmehørende i Mellom-Amerika, hvor plantene har vært dyrket i flere tusen år. Men på grunn av de spiselige fruktene, dyrkes gresskar nå over hele verden.
Brukt i folkemedisinen
Det er i første rekke gresskarfrøene som brukes som medisin og da primært som et urindrivende middel, kur mot bendelorm og andre innvollsparasitter, men også til å dempe symptomer ved godartet forstørrelse av prostatakjertelen. Bakgrunnen for sistnevnte, var at man observerte at gresskarfrøene var populært blant menn i noen land på Balkan og satte det i sammenheng med at forstørret prostata definitivt er mindre vanlig i disse områdene. All den tid det ikke er skadelig å spise store mengder gresskarfrø, kan du egentlig spise så mange håndfuller som du har lyst på. Men, hvis du har en forstørret prostata som krangler, må du spise mengder i mange uker, kanskje i flere måneder. NB! Oppsøk lege om du får prostataplager!
Gresskarfrø, eventuelt fruktkjøttet eller den rå saften fra frukten, virker svakt urindrivende og kan være til nytte ved kroniske betennelser i nyrene og andre urinveislidelser som blærekatarr. I tillegg kan både bladene, fruktkjøttet og saft fra frukten brukes som omslag på forbrenninger.
Sist, men ikke minst; gresskar er «fulladet» med betakaroten, C-vitamin, A-vitamin, kalium, fosfor, folsyre og niacin! Gresskar er også en kilde til protein og kalium, samt kostfiber. Gresskarkjernene er spesielt rike på jern. 100 gram inneholder hele 15 mg jern (anbefalt daglig dose er mellom 12-18 mg for kvinner og 10mg for menn). Frukten har lavt innhold av både energi og fett.
Morsom å dyrke selv
Det er noe tidlig å tenke på, men gresskar er morsomt og enkelt å dyrke selv. Enten for å lage syltetøy og marmelader eller ganske enkelt som prydplanter i hagen. Det anbefales ikke å dyrke spiselige og prydvarianter sammen fordi det kan danne seg krysninger som verken egner seg som mat/medisin eller fryd for øyet.
Gresskarfrø sås på voksestedet i andre halvdel av mai, eller tidligere i en såkalt «kaldbenk». Når du planter utendørs, skal du plante med minimum en meter avstand. De krypende (som Halloween) gresskar krever to meters avstand. Gresskar krever humusrik jord med tilstrekkelig næring og fuktighet. Du kan jo starte med å ta ut gresskarkjernene og oppbevare dem tørt til neste år.
«Gresskarkjøtt og kjerner er fulladet med masse næring»
Hvilke gresskar kan du spise?
Det finnes flere typer gresskar som du kan bruke i maten. Hvilken som smaker best, kjenner du best selv! Her kan du lese om hver enkelt av dem :
Butternut (flaskegresskar)
Butternut-gresskar ser ut som om en oransje pære. Smaken kan minne om zuccini, men med sterkere smak og en søtere tone. Mange liker denne typen fordi den har et lite kjernehus. Prøv gjerne å lage en ratatouille med butternut eller hva med en vegetarisk halloweenlasagne? Butternut-gresskar brukes ofte i det franske kjøkken – og gjerne i brød! Butternut-gresskar fås kjøpt året rundt.
Muscatgresskar
Muscat-gresskaret er «sammentrykt» i fasongen og har dype kløfter og det er mulig å kjøpe den i stykker. Muscat er det gresskaret som er søtest i smaken og egner seg perfekt i supper, men også i chutney! Dette gresskaret kommer opprinnelig fra Mexico der det er vanlig å bruke gresskarkjernene, pepitas, i matlagingen. De spises gjerne som snacks (alt du trenger å gjøre er å riste dem i ovnen med litt olje og krydder), men du kan også ha dem i salater, frokostblandinger og gjærbakst, eller bruke dem som garnityr.
Halloween-gresskar
Dette gresskaret faller gjerne inn under «dekorasjons-og pyntegresskar», men er absolutt egnet til mat og annet «snadder». Skallet er like oransje i fargen som fruktkjøttet og smaker som en blanding av squash og gulrot. Passer ypperlig i pai, gratenger og desserter. For ikke å glemme som «syltet»!
Til matlaging egner også Delicata, Hokkaido-gresskar, Spagettigresskar og Turbangresskar seg, men prøv deg fram!
Er du klar?
Du har nå fått mange gode grunner til å ta vare på fruktkjøttet i gresskaret etter du har hulet det ut. Vit da at du ikke må svinge deg rundt med kjøkkenmaskinen asap. Start med å kutte fruktkjøttet i biter, kok det opp til en puré før du fryser det. Ikke tilsett verken salt eller søtt!
Dersom du ikke har tenkt å lage lykter, men bare ha gresskarene hele og pene til pynt rundt om i huset, har du flere måneder på deg – så lenge de etter bruk oppbevares kaldt, tørt og mørkt. Er gresskaret avdanket etter en Halloween-effekt og skåret i, bør du surre det inn i plastfolie før du legger det kjølig. Tørk gresskaret skikkelig med tørkepapir før du surrer det i plastfolie. Pass på så ikke stilken stikker ut av plasten! Avhengig av hvor oppskåret gresskaret er, bør det holde seg et par uker i kjøleskapet, men sjekk etter av og til. Ikke glem å ta ut kjernene som du kan riste i ovnen eller spare til egen såing neste vår.
Gresskarkake med limefrosting
(Oppskrift følger under bildet)
Ingredienser
- 3 dl sukker
- 3 dl hvetemel
- 1 tsk vaniljesukker
- 3 tsk bakepulver
- 1,5 tsk malt ingefær
- 1,5 tsk malt kanel
- 2 tsk malt muskat
- 0,5 tsk kardemomme
- 0,5 tsk malt sortpepper
- 1 knivsegg salt
- 150 g smør 3 egg 300 g revet gresskar – for eksempel butternutgresskar (cirka 5 dl)
- Strø-kavring
Limefrosting:
- 50g smør
- 100g naturell smøreost
- 1 tsk vaniljesukker
- 4 dl melis
- 1 lime
Bland sukker og hvetemel med vaniljesukker, bakepulver, alle kryddersortene og en knivsegg salt.
Smelt smør og visp sammen eggene i en bolle. Bland inn de tørre ingrediensene. Riv gresskaret over de små hullene på rivjernet og rør så inn i blandingen,
Smør en springform og strø kavringen i formen. Hell deigen i og stek på 200 grader i ca 30 minutter (180 grader ved varmluft) . Ta ut og avkjøl.
Frosting; Rør romtemperert smør sammen med ferskosten, rør så inn vaniljesukker og melis. Bruk miksmaster og miks til kremen blir «glinsende». Riv nå halvparten av limeskallet og bland i kremen. Smør kremen over kaken og bruk den andre halvparten av limen som pynt på kaken.
Elisabeths syltede gresskar
- 4,5 kg gresskar (ca 7 kg med skall og kjerne)
- 250 g ingefær
- 1,5 l vann
- 1,2 l eddik (7%)
- 3 kg farin
Til siste innspurt – 500 g farin
Del gresskaret i to, ta ut kjernene og fjern det ytre skallet. Skjær gresskaret i biter ca 2×2 cm. Fjern skallet på ingefæren og del den opp i små biter (ca 5×5 mm).
Kok opp lake av vann, eddik og sukker. Ha i den ferdig oppdelte ingefæren. La dette koke i 15 minutter. Ta ingefærbitene over i en bolle.
Kok gresskarbitene. Jeg tar ca 0,5 kg om gangen slik at det koker fort opp igjen. La gresskarbitene koke i 4 minutter. Ha bitene over på rene glass etter hvert.
Når alt gresskar er kokt og fordelt, ha ingefæren tilbake i laken og la dette koke i 8 – 10 minutter. Hell laken over gresskarbitene og fordel ingefæren slik at det blir litt i hvert glass. Blir det lake igjen, ta vare på den til siste innspurt.
