Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i desember 2009.
97 ungdommer fra hele landet kom til Nøstedhallen sist helg. Det var BMX-camp som lokket, og med seg i bagasjen hadde de et lite søvnbehov og gode nerver.
– Ei gruppe måtte ta seg en hvil da de kom, for de hadde kjørt nattog fra Trondheim og var temmelig slitne, forteller Trond. – Ellers var det sykling til fem hver natt, og noen få la seg vel ikke i det hele tatt. Det holder med en time, så er de oppe igjen.
Og Trond passer på hele tiden. Helt frivillig og uten ei krone i lønn.
Lite skader
Det krever gode nerver å bevege seg rundt på gulvnivå i Nøstedhallen også, for her suser det lange slamper forbi i rasende fart hvor enn man går. Det er best å krype tett inntil veggen.
– Det kan nok se ganske voldsomt ut ja, smiler Trond Bardalen, som er frivillig leder for aktivitetene i Nøstedhallen. – Men ulykker er sjeldne. På fredag var det en som datt og slo seg litt i ansiktet, ellers har det ikke vært noe.
Det er ganske utrolig. De får ganske høy fart på disse små, lange BMX-syklene, og hoppene går flere meter opp i lufta.
Beste hallen
– Det har kommet ungdommer fra hele landet hit denne helgen. De sier det er landets beste hall, sier Trond, som har brukt masse fritid på å bygge ramper og ordne alt praktisk.
Ungdommene som bruker hallen har i stor grad vært med å utforme rampene. De overtok en helt tom industrihall og har bygd alt selv.
Nøstedhallen har også måttet kjempe for sin eksistens, og det var like før dørene ble stengt i sommer. Men nå sitter de med en femårs bruksrett-kontrakt, og kan puste ut litt.
– Mye av vår eksistens kan vi takke Drammen ungdomsråd for, de har virkelig talt vår sak, sier Trond, som også er fornøyd med at inngangsbilletten koster 50 kroner, og ikke 100 som politikerne ville.
Fine ungdommer
Trond Bardalen har alltid engasjert seg for ungdommens fritidsaktiviteter. Han har tre gutter selv, men de har forlatt redet.
– Hva var alternativet da? Komme hjem fra jobb, sette seg i godstolen og glo på tv? Ikke har jeg hund heller, så da var dette et flott alternativ.
Til daglig jobber han ved Strømsø Ungdomskole. Han kjenner ungdommene godt.
– Det er dessverre ikke slik at alle ungdommer har gode voksne å snakke med, sier Trond. – Jeg snakker med dem, lar de få vite at jeg er her for dem. Jeg har fått mange takknemlige telefoner fra foreldre som har hatt problemer med ungene sine, og som sier at de blir forandret etter at de kommer inn i miljøet her.
Skryt og ros
I hallen applauderes det jevnlig. Gode ord og ros faller også i kameratslige ordelag. Tonen er bare vennskapelig, og selvtilliten til de yngste nybegynnerne stiger i takt med antall klapp på skuldra fra en eldre utøver.
– Negativitet tolereres ganske enkelt ikke, sier Trond, og det er hans hovedregel og den utfordres ikke.
Og ungdommen på sin side har ingen problemer med å vise respekt tilbake til Trond. Fredag ettermiddag samlet han alle deltakerne, og i løpet av noen sekunder var det så stille at den berømte knappenåla ville gitt ekko.
– Reglene lager ungdommene selv, sier Trond når vi påpeker køsystem og kjøremønster på rampene. – De får det til å funke, og ingen lager konflikter om slike ting.
