Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i desember 2009.
Ordtaket “sinna som en tyrker” passer ikke på Hayri Kilinc (51). En mer fornøyd og avbalansert person skal man lete lenge etter.
For han har det så bra her han sitter med utsikt over Drammen by. Byen som har blitt hans.
Det er over 30 år siden han kom til Norge som ung gutt for å gjenforenes med sin far. Faren hadde reist til Norge et par år i forveien fordi han hadde fått en jobb her.
– Vi fikk tre timers norskundervisning, så var vi overlatt til oss selv, smiler Hayri.
– Jeg satte meg som mål å lære fem nye, norske ord hver dag. De gikk jeg rundt og sa hele dagen, så folk trodde nok jeg var litt rar.
Nå snakker han veldig bra norsk, med en ørliten brytning.
Trofast arbeider
Hairi har jobbet på Star Maling og Lakk siden 1979. Fem andre har jobbet der lenger enn han, men noen av dem går snart av med pensjon. På Star har han hatt forskjellige oppgaver, og nå jobber han med å blande spesialmaling. Det er unødvendig å si at han trives godt i jobben. Han har også fagforeningsverv der, men det er kun et av mange verv.
– Jeg tror jeg har 11 eller 12 verv, sier han. Da blir det ikke mye tid til å se på den tyrkiske tv-kanalen han nettopp har skaffet seg!
– Jeg prøver jo å følge med i det som skjer i Tyrkia. Men jeg er her, og Tyrkia er der. Det er lite jeg kan gjøre med det, sier Hayri.
Familie
Mona Olsen er Hayris norske samboer. De møttes i 1982, og har holdt sammen siden.
– Jeg så han passe noen unger utenfor der jeg bodde rett ved Star, sier Mona.
– Nei, det var du som passet barn, og jeg som så deg, retter Hayri.
Helt enige blir de ikke, før det kommer frem at Monas barndomsvenninne var sammen med han først. Og da ville Mona også ha Hayri!
I 1984 flyttet de sammen, noe foreldrene deres ikke var begeistret for.
– Men det var glemt da det første barnebarnet kom!
Mona har aldri møtt særlig negative reaksjoner fordi hun fant seg en mann fra Tyrkia.
Nå er Hayris far død, og moren har flyttet tilbake til Tyrkia.
Barna og idretten
Det ble to barn. Jan Ferdi (26) og Yasemin (18 ½). Sønnen har flyttet mens datteren går siste året på videregående.
– Ingen har noensinne bemerket at jeg har tyrkisk opphav, sier hun. Hun ser da også helt drammensk ut.
– Vi har vært aktive på idrettsfronten, sier Hayri, mens Yasemin tripper etter å komme seg på håndballtrening. – Og det er mitt råd til foreldre som sliter med integrering; begynn med lagidrett!
Yasemin både spiller og dømmer håndball, og er aktiv i klubben som sin far.
– Grenser viskes ut når man driver med sport, er Hayris erfaring.
Lite tyrkisk preg
I Strømbakken har familien Olsen/Kilinc bodd i ti år nå. De er veldig fornøyde.
– Beste kjøpet vi har gjort, sier Hayri entusiastisk. – Jeg pleier å si at jeg bor i skauen i byen, for det er landlig og likevel kort vei til sentrum.
Det er lite som minner om Tyrkia i dette hjemmet. Det er en helt vanlig norsk stue, med et tyrkisk veggbilde over salongen. Noen spesielle tyrkiske tradisjoner utøves heller ikke. Hayri er muslim, men praktiserer ikke. Til jul spises vanlig norsk julemat, rent bortsett fra at Hayri ikke spiser svinekjøtt. Det går i kalkun.
Snill mann
Nå jobber Mona lengst dager, og hun kommer hjem til ferdig middag. Hayri er flink på kjøkkenet. Og dermed forsvinner den siste myten om den dominerende, muslimske mannen! Mona ler høyt da vi nevner det.
– Jeg tror nok jeg er den mest dominerende her i huset, sier hun. – Og han steller pent med meg, har aldri nektet meg noe, og henter meg dersom det trengs. Hayri er bare snill.
Patates Kizartma
4 porsjoner
3-4 store poteter
½ løk
100 g smør/margarin
2 ts salt
2 ss tomatpuré
½ kg kyllingfilet
3-4 egg
Skjær potetene i skiver og hakk løken. Smelt smøret i en stor stekepanne og potet og løk oppi. Rør inn salt og tomatpuré. Legg oppi biter av kyllingfilet, og la alt koke i panna cirka 30 min. Rør inn eggene fem minutter før servering.
Det går også an å lage denne retten i stekeovnens langpanne, og da med kjøttdeig.
– Dette er god hverdagsmat, sier Mona om maten Hayri har laget til henne. – Tyrkere bruker ikke så mye krydder, mest salt.
