Regjeringen har ikke kompensert norsk idrett og den delen av frivilligheten som er finansiert over spillemidlene for økt pris og lønnsvekst utover tildelingen i fjor høst der idrettsorganisasjonen fikk 1,6 prosent påslag på driftsmidlene. Dette kommer frem i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
– Det er prinsipielt umulig å forstå og har store praktiske og økonomiske konsekvenser for hele idrettsbevegelsen. Dette overskygger andre gode tiltak som foreslås av regjeringen, sier idrettspresident Berit Kjøll.
Slik reagerer idrettspresidenten på nyheten om at regjeringen foreslår å bruke 462 millioner for å kompensere for økt pris og lønnsvekst til “alle” andre aktører i kultursektoren enn idretten og andre aktører som finansieres over spillemidlene. Tildelingen fra spillemidlene ble heller ikke prisjustert. Derfor hadde Norges idrettsforbund håpet at dette kom i revidert budsjett.
– Vi har hatt de samme kostnadsøkningene som alle andre. Det er ikke slik at prisveksten i samfunnet ikke påvirker idretten fordi vi er finansiert over spillemidlene. Dette vil enten gå ut over det vi gjør, eller øke kostnadene for alle organisasjonsledd. Jeg ønsker sterkt at Stortinget ser urimeligheten i dette og sørger for at tilskuddsmottakerne fra spillemidlene blir behandlet likt med andre aktører i samfunnet, fortsetter Kjøll.
Regjeringen legger opp til at politiske partier, departementers administrasjoner, kunstnerstipender litteraturhus, frivillighetssentraler, musikk og sceneinstitusjoner, biblioteker og andre blir kompensert.
– Og det er jo bra og riktig ut ifra den økonomiske situasjonen. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor finansieringskilde ekskluderer idrettskretser og særforbund, mangfoldstiltak, paraidrett, Sunn idrett, utøverstipender og fellesfunksjoner i idretten fra den samme ordningen. Manglende kompensasjon for pris- og lønnsvekst vil gå ut over vår virksomhet – i hele bredden av norsk idrett, påpeker Kjøll.
Regjeringen legger 70,8 millioner på bordet for å sikre full momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg. Videre forsterker de fritidskasseordningen med 15 millioner samtidig som de åpner for at alle kommuner kan søke.
– Dette er et godt tiltak mot at økonomi skal bli en barriere for idrettsdeltakelse for enda flere barn og unge. Effekten av disse gode tiltakene blir imidlertid spist opp når norsk idrett ikke blir kompensert for økt kostnadsvekst som alle andre aktører blir i kultursektoren. Regjeringen gjør heller ikke noe for å styrke ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelser over 26 år, selv om ordningen gikk tom allerede i februar og som er et viktig satsingsområde for oss alle. Det er vanskelig å akseptere, avslutter Kjøll.
