Nordisk råds miljøpris inviterer offentligheten til å innstille kandidater til prisen. Årets tema er bærekraftig tekstilproduksjon og -forbruk.
Produksjonen og forbruket av tekstiler er knyttet til store negative avtrykk på både miljø og klima. Med årets tema ønsker bedømmingskomiteen å fokusere på at Norden kan gå i bresjen for den nødvendige omstillingen i hele tekstilverdikjeden.
Massivt forbruk
– Den uholdbare omgangen med tekstiler er et globalt problem, men vi i Norden har en spesiell forpliktelse til å endre atferd og omstille oss. Vi har nemlig et massivt forbruk som påvirker langt ut over landegrensene våre. Kort fortalt kjøper vi for mye, bruker det vi kjøper for lite, og så gjenbruker vi ikke nok, sier Cilia Indahl, leder for bedømmingskomiteen for Nordisk råds miljøpris.
Årets tema handler om hele tekstilets levetid fra råvareproduksjon til design, salg, reparasjon, gjenbruk og bortskaffelse.
– Vi er i en situasjon der vi må redusere forbruket, forlenge tekstilenes levetid og introdusere sirkulære forretningsmodeller. Vi håper at miljøprisen kan være med på å vise at en bærekraftig tekstilindustri er mulig, og at det allerede eksisterer gode eksempler man kan la seg inspirere av, sier Cilia Indahl.
Alle kan foreslå kandidater
Som den eneste av Nordisk råds priser har miljøprisen en innstillingsprosess som er åpen for offentligheten, og alle kan derfor foreslå kandidater.
Tidsfristen for nominering er tirsdag 9. mai.
Hvem kan innstilles? Prisen tildeles en nordisk næringsvirksomhet, organisasjon eller person som på forbilledlig vis har klart å integrere hensynet til natur og miljø i sin virksomhet eller yrkesutøvelse, eller på annen måte har gjort en ekstraordinær innsats for natur og miljø. Den eller det som prisbelønnes, skal ha et nordisk perspektiv og ha sitt virke i Norden og/eller i relasjon til parter utenfor Norden.
Bærekraftig tekstilproduksjon og -forbruk
Tekstilindustrien har mange utfordringer, både sosiale, miljømessige og klimarelaterte. Bærekraftig tekstilproduksjon og større hensyn til forbruket i Norden kan bidra til å fremme utviklingen på globalt nivå.
Den dominerende forretningsmodellen innen tekstilproduksjon og -forbruk bygger stadig på produkter av lav kvalitet og rask mote samt økende forbruk. Tekstilproduksjon tramper ofte på menneskerettigheter og bruker underbetalt arbeidskraft. Framfor alt har den siste tidens etiske spørsmål, som barnearbeid og tvangsarbeid, endret bedriftenes innkjøpsbeslutninger.
Ettersom klær og tekstiler er en del av et komplekst globalt system, er det viktig å se på ikke bare forsyningskjedens sosiale effekter, men også miljøeffekter. Hvert sekund forbrennes eller deponeres det en lastebillast med tekstilavfall. Tekstilindustrien står for 4 prosent av det globale ferskvannsforbruket og tar over landbruksjord fra matproduksjon. En spesielt stor mengde vann og jord brukes ved produksjon av bomull. Tekstilindustrien står også for 10 prosent av industriutslippene av karbondioksid, 16 prosent av bruken av plantevernmidler, 20 prosent av de globale utslippene av vannforurensning og 35 prosent av mikroplasten i havet.
De flerdimensjonale og systematiske problemene i tekstil- og klesindustrien innebærer at det trengs forandringer fra flere nivåer og aktører.
I den tekstile verdikjedens system inngår:
- Råvareproduksjon og -anskaffelse
- Tekstilmaterialproduksjon
- Design
- Produktproduksjon
- Salg
- Bruk
- Innsamling
- Reparasjon
- Sortering
- Bortskaffelse
For at dette systemet skal kunne bli bærekraftig, trengs det blant annet bruk av nye biobaserte, gjenvunne og gjenvinnbare tekstiler. Det vil trenges produktdesign etter den sirkulære økonomiens prinsipper samt produksjon som sikrer sosial bærekraft og gir mangesidig informasjon om produkt- og bedriftsansvar. Dessuten trengs det forretningsmodeller for å låne, leie, dele, reparere, gjenkjøpe og gjenvinne produkter. Å forlenge levetiden for tekstiler er viktig for å redusere forbruket.
Innenfor dette systemet trengs det både globalt og lokalt ansvar. Hver fase og aktør påvirker hverandre. Den nordiske tekstilindustrien, detaljhandel, moteskapere og forbrukere kan være forbilder og gjennom sine valg påvirke hele leverandørkjeden og omfanget av tekstilgjenbruk.
Miljøprisen 2023 tildeles en nøkkelaktør som fremmer den systemiske forvandlingen av tekstilindustrien, tekstiltjenester (service-design) og klesforbruk i retning av en global bærekraftig utvikling. Pristemaet støtter følgende globale mål for bærekraftig utvikling: SDG 12, SDG 9 og SDG 17.
