Kortreist, bærekraftig, politisk korrekt og hele regla, men aller mest er suppe et fantastisk måltid mat! I disse dager når bonden hypper den ene grønnsaken etter den andre opp av jorda og selger via Reko-ringer eller fra lokale butikkhyller, bør du sikre deg råvarene og putte dem direkte i gryta!
Tekst: redaksjonen Foto: Pixabay.com
Bevis på suppens eksistens går tilbake til rundt 20.000 f. Kr. Den gang ble laget vanntette «beholdere» av leire og dyreskinn tvunnet rundt bark og siv for å forme kokekar som holdt tett. Det kan vel sies at disse er «prototypen» på leirgrytene som brukes den dag i dag. Suppeoppskriftene er det så som så med, men det antas at man «tagde hva man havde» og puttet i gryta – akkurat som i dag!
Sodd
Gjør vi et hopp fram i tid og til cirka år 1220 – 1230 og Norges Kongesagaer, dukker begrepet sodd opp. Begrepet sodd kommer trolig av det gammelnorske ordet «sjoda» som betyr å koke. I kongesagaen fortelles det at bøndene tvang kongen til å spise hestekjøtt på et blotgilde på Lade i Trondheim – og da er det besnærende å konkludere med at «Trøndersodden» ble skrevet inn i matlagingens gleder.
På nettstedet www.visitinnherred.com vises det til at sodd i generasjoner omtales som festmat ved gjestebud som bryllup og begravelser. I Inderøyboka står det bl.a. følgende om bruk av sodd i bryllup; «så kom «fergongskånå» med soddet i store fat – med kjøtet og potetene oppi. Det første fatet fekk brura. Så vart det sett fleire fat nedover bordet, og det var mange som åt utor samme fat, vanleg 4 stk. 2 på kvar side av bordet». Ved slike gjestebud ble sodd alltid servert sammen med det like tradisjonelle flatbrødet skjenning.
Bygdakokker
Fra gammelt av og helt frem til 1970-tallet var det bygdekokkene som holdt kunnskapen om soddkoking ved like. Bygdakokkene hadde sin særegne oppskrift og ble sendt bud etter et par dager i forveien når det skulle rigges til gjestebud. Kjøttet som skulle brukes, måtte velges ut, stykkes opp og kokes. Alt var nøye planlagt og tilrettelagt for å få til et godt sodd. I nyere tid har sodd fått tilnavnet «Trøndernes nasjonalrett» og det med rette.
Bli en bygdakokk du også!
Suppe er sunt, den varmer både kropp og sjel, men er i de siste årene blitt nedvurdert. Ofte koker det ned til en «suppepose» til pannekakene, men det tar i sannhetens navn ikke så mye lenger tid å lage en suppe «fra bånn», og som er designet etter husholdningens smak og behov.
Du kan mikse og trikse som du vil, putte i melk i suppa eller velge den bort, bruke kjøtt eller bare grønnsaker, eksperimentere med ulike krydderier, grønnsaker, tykkelse og tilbehør. Det er bare fantasien din som setter begrensninger!
Høstsuppe med rotfrukter og bacon
Denne suppa krever minimal innsats. Kutt grønnsaker og sett dem på kok. Etter em halv time kan herligheta nytes!
Du trenger:
- 2 gulrøtter
- 2 polkabeter
- 1 pastinakk
- 1 persillerot
- 1 liten knoll sellerirot
- 1 liten purre
- 5 mandelpoteter
- 200 g bacon
- 1 ss olivenolje
- 1 liter kyllingkraft eller buljong
Slik gjør du;
Rens og kutt alle grønnsakene i terninger. Kutt bacon og fres det kjapt i olivenolje.
Tilsett alle grønnsakene, og kok dem i cirka 25 minutter i kyllingkraft eller buljong.
Tilsett litt finkuttet purreløk, og server suppa rykende varm.
Bon appetit!
