Riksantikvaren kartlegger vikingtidens kulturminner for å vurdere en mulig oppføring på Norges «venteliste» for verdensarv.
Det er Klima- og miljødepartementet som har gitt Riksantikvaren oppdraget, og nå er kartleggingsarbeidet for en mulig oppføring på Norges tentative liste for verdensarv i full gang.
– Mange tenker nok først og fremst på vikingskipene, men vikingarven er mye mer enn det. Vi har systematisk gjennomgått vikingtidens kulturminner i Norge og vurderer at skipsgravhaugene er helt unike i verden, sier riksantikvar Hanna Geiran.
– I verdensarvsammenheng er det strenge kriterier, og det er kun aktuelt med kulturmiljøer og gjenstander som fortsatt er på funnstedet. Derfor er det skipsgravhaugene som er valgt ut som tema for kartleggingen, fortsetter riksantikvaren. – Vikingskipene på museum kan slik sett ikke blir nominert som verdensarv.
Skipsgravhauger på sju steder
Sju steder inngår i kartleggingen, fra Østfold, Vestfold, Rogaland, Vestland og Trøndelag. Gravhaugene som blir kartlagt er:
- Gjellestad i Østfold, hvor Gjellestadskipet ble funnet og gravd ut i 2020-2021. Opprinnelig var det ca. 30 hauger på stedet.
- Borrehaugene i Vestfold. I dag er det et rikt kulturmiljø fra vikingtiden, med blant annet ni store gravhauger. Her ble Borreskipet funnet og ødelagt av veiarbeidere i 1851.
- Oseberghaugen i Vestfold, hvor Osebergdronningens skip ble funnet.
- Gokstadhaugen i Vestfold, hvor Gokstadskipet ble funnet.
- Storhaug på Karmøy i Rogaland, hvor det ble funnet et skip i 1887. Det er flere, mindre hauger i området.
- Myklebostad/Myklebust i Vestland, hvor det ble funnet et brent skip i 1874. Det er flere hauger i området, og skipet kan ha vært på størrelse med Gokstadskipet.
- Herlaugshaugen på Leka i Trøndelag. Undersøkelser i 2023 viste at skipet kan ha vært fra så tidlig som 700-tallet, noe som gjør det til det eldste skipsfunnet i Norge.
Symboltunge steder
Riksantikvaren lager nå et kunnskapsgrunnlag i samarbeid med Universitetet i Oslo og Kulturhistorisk museum, Universitetet i Stavanger, samt Østfold og Vestfold fylkeskommune.
– Haugene er symboler på datidens rikdom og makt, på tro og samfunn, og de viser oss hva vikingtidens mennesker forestilte seg var viktig rundt livet etter døden, sier Geiran. – De monumentale gravhaugene har vært symboler som har knyttet sammen historier fra mytologi og sagaer med stedene. Noen av disse historiene lever den dag i dag. Slik sett mener vi at skipsgravene kan treffe på viktige kriterier for verdensarv, sier Geiran.
Lang prosess frem mot verdensarvstatus
Veien til verdensarvstatus er lang. Norge har i samarbeid med flere andre land tidligere forsøkt å nominere vikingarv til Unesco, men forslaget falt i 2015. I etterkant har flere av de andre landene gått videre med sine egne steder, og danskene lyktes i fjor da Unesco satte fem ringfort fra vikingtiden på verdensarvlisten.
Det er regjeringen som beslutter om vikingarven eventuelt skal oppføres på Norges tentative liste. Regjeringen beslutter også om Norge skal gå videre med forslagene på tentativ liste og starte en nominasjonsprosess som grunnlag for behandling i Unesco.
