Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i oktober 2012.
Dag Vidar Andersen (36) er en av de heldige som har fått lov til å være på Seilmakerstua i litt over et halvt år. Han er på vei tilbake til samfunnet nå, og venter på leilighet.
– Det er dermed ikke for meg selv jeg vil kjempe for Seilmakerstua, sier han.
– Jeg tenker på dem som trenger en plass her like mye som jeg. På de som kommer etter meg.
Skal kjempe
Beboerne på Seilmakerstua på Åskollen har hørt rykter om at det skal være fare for plassene for rusmisbrukerne, og ryktene fikk fart etter at Frognerlia ble besluttet lagt ned.
– Men vi skal kjempe, og denne gangen vil vi ikke være stille, sier Dag Vidar.
– Vi er vant til ikke å bli hørt, ingen har noe respekt for oss. Men folk tar feil – vi er ikke dumme!
Dag Vidar er et kjent ansikt for mange drammensere. I årevis har han stått ved polet og tigget penger til å opprettholde rusmisbruket sitt. Han har ingen betenkeligheter med å stå frem i Byavisa nå.
– De fleste forbinder meg med negative ting. Når jeg står frem nå, så slåss jeg for en verdig sak, og det er jeg stolt av.
Barnevernsbarn
Han begynte å ruse seg i ung alder. Hjemmet han kom fra var preget av rus, og barnevernet var inne i bildet. Det var fosterhjem fra tidlig barneår, men da han var seks år, ble han spurt av barnevernet om han ville flytte til nye fremmede, eller hjem til moren sin.
– Tenk å spørre en seksåring et sånt spørsmål! Klart jeg ville hjem til mamma, sier han.
– Men det var nettopp dit jeg ikke burde dratt. Hun var ikke i stand til å ta vare på meg, siden hun var dypt inne i rusen selv. Jeg anklager henne ikke, hun maktet ikke annet. Men jeg anklager barnevernet for å gjøre det de gjorde.
Nå har Dag Vidar vært fri fra heroin og sprøyter i litt over et år. Han går på metadon, og han håper at han skal over på subutex om en stund. Det er hakket lettere enn metadon. Metadonet gjør talen litt sakte, men ikke hjernen. Han svarer kjapt på spørsmål, og uttaler seg klart og tydelig. Øynene viker ikke et sekund, og han er velstelt og velkledd.
På Seilmakerstua er han sammen med mange kjente fra narkomiljøet i byen. Her får folk en sjanse uten at det stilles krav til gruppesamlinger eller faste ting. Men de får all støtte til det de selv ber om, og god hjelp til å komme ut i et tilnærmet vanlig liv.
Arbeidstrening
Dag Vidar har aldri hatt en jobb. Han har brukt kriminelle metoder for å skaffe seg dop. Han har aldri i hele sitt liv følt seg verdifull. Ikke for noen. Men han er på rett vei nå, føler han.
– Jeg begynner i arbeidstrening nå i Kirkens Bymisjon. Jeg er kjempespent, og veldig takknemlig for at jeg får sjansen. Også har jeg alltid drevet litt med tegning, så jeg prøver å finne et kurs hvor jeg kan lære mer om det, sier han. Situasjonen ser lys ut nå, lysere enn noen gang før.
– Om maks seks måneder får jeg en leilighet, det har de sagt her på Seilmakerstua. Og da blir det ikke sånn ”ha det bra, og nå klarer du deg selv”. Nei, det er opp til meg om jeg vil komme hit på dagtid, eller kanskje sove her noen netter, sånn at jeg ikke helt mister den tryggheten jeg har funnet her. Sånt får man en mestringsfølelse av, uten at det blir for mye.
Dag Vidar har for første gang en tro på at han har en god fremtid i livet. Denne troen har han fått på Seilmakerstua, og det er nettopp dette han ønsker at andre også skal få oppleve.
Hjelpe andre
– Det er første gangen jeg våger å tenke på å oppfylle noen av drømmene mine. Et sted å bo, en jobb der jeg kan ta vare på og hjelpe mennesker som trenger det. Kanskje ungdom som er i faresonen, sier han.
– Den gangen jeg vokste opp, var det ganske spesielt å komme fra et hjem hvor foreldre ruset seg. I dag er det dessverre langt mer vanlig. Det er mange ungdommer som trenger hjelp.
Det er også første gangen i livet at Dag Vidar prøver å gjøre de rette tingene for seg selv. Det gir han selvrespekt og mestring.
– Og nå som jeg blir bare sterkere, så skal jeg kjempe for de som kommer etter. Sånn at de kan få samme tilbudet som jeg har fått her på Seilmakerstua, sier en bestemt Dag Vidar Andersen.
