Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i mars 2010.
Til og med som krigsflyktning i Sverige under krigen, var noe av det første han gjorde å skaffe seg maleutstyr. Likedan da han ble sendt til England året etter.
– Jeg har alltid malt, sier Bjørn Hauge (92). – Og sunget!
For to år siden hadde Drammenskunstneren separatutstilling på Galleri Oddvar Olsen i Tollbugata. Da var han 90 år, og sannsynligvis landets eneste kunstner i den alderen som var svært til stede på sin egen utstilling.
– Jeg fikk beskjed om at galleriet har reservert plass til meg om åtte år, når jeg blir hundre, humrer han.
Nei, han tar det ikke som en selvfølge, det å våkne hver morgen. Han vet hans tid snart er over, statistisk sett. Derfor er han svært takknemlig for hver dag han får.
Kongeportrett
Det er et langt og begivenhetsrikt liv som ligger i minnet til Bjørn Hauge. Noe av det største denne kunstneren har opplevd, er selvsagt da han malte portrettet av Kong Harald i 2003.
– Det var et ærefult oppdrag, sier Bjørn Hauge, – det største jeg har opplevd.
Han fikk bare to måneder på seg til å bli ferdig med bildet, og brukte gamle og nye fotografier. Bildet ble bra det, og henger i den gamle krigsskolen i Oslo.
Hauge har malt mer enn kongen, og portretter er fortsatt under arbeid i atelieret hans på Danvik.
Kultursjef
Hauge har solid forankring i kulturen her i Drammen. Foruten å være aktiv i Drammen kunstforening, har han også snart 75-års jubileum som medlem av Drammens Mannskor. Denne kulturforankringen førte til slutt til at han virket som kultursekretær i Drammen kommune til 1985.
– Vi arrangerte jo ting da også, sier han, og tenker på sist ukes store arrangement; skisprinten. – Hver høst var det Høstivalen, og vi sto jo på døgnet rundt. En tid lå kunstforeningen i tredje etasje i Børsen, og jeg skal si det var mange tunge løft av skulpturer opp trappene!
Godt liv
Sprekheten til 92-åringen kan måle seg med en 20-30 år yngre mann. Eller: Det finnes 30-åringer som er i dårligere forfatning, både fysisk og mentalt.
Han giftet seg rett etter krigen og fikk en datter. Kona døde i 1982.
Bjørn Hauge fant en ny samboer, Agnes Marie Hjul. De har bodd sammen i mange år nå, og Agnes Marie har tidligere jobbet med norskundervisning for voksne innvandrere.
– Hun gjør livet mitt enkelt, slik at jeg kan ha gode dager og gjøre akkurat hva jeg har lyst til, sier Bjørn Hauge om sin 19 år yngre samboer.
Svakt punkt
Hver dag setter han seg til romaskinen som står på atelieret. Der tar han sine øvelser for å holde formen ved like. Gamlebakken er styrkeprøven hans. Han bruker dobbelt så lang tid nå som for ti år siden, og det mener han skyldes knærne.
– Jeg har vel løpt for mye, sier han. – Knærne er de som først blir vonde.
Når det er føre til det, sykler han på tur eller på ærend rundt i byen som har vært hans siden han var rundt 10 år gammel. Ski går han ikke lenger på, han vet at hvis han faller og blir liggende i kald snø, kan det være begynnelsen på slutten.
92-åringen bruker ingen medisiner. Hvilket er en sensasjon i hans alder, og helsepersonell tror liksom ikke på det.
– Noe av hemmeligheten er å leve sunt, sier han. – Det gjør broren min også. Han er et år yngre enn meg, bor i Canada og kjører slalåm. Hvert år konkurrerer han i World Masters, og sist var det bare én konkurrent igjen i klassen over 90.
Fremtiden
Datteren hans bor i huset ved siden av hans. Hun har to sønner som Bjørn Hauge er meget stolt over. En er byggmester, en annen er jagerflyver.
Huset på Danvik har stått der siden bestefaren bygde det i begynnelsen av forrige århundre. Det er stort, og velstelt. Hagen er Bjørns feriested om sommeren.
– Hagearbeid om sommeren og snømåking om vinteren, det er med på å holde meg i form, det også, sier den 92 år unge kunstneren.
– Jeg gleder meg til sommeren og sykkelturene, og jeg gleder meg for hver eneste dag jeg får, sier han, før han går tilbake til portrettet av en ung pike som står på staffeliet og skal være ferdig om noen få uker.
