Rekordmange unge ønsker å studere ikt og teknologi, men antallet planlagte studieplasser faller. – Dette er svært skuffende. Behovet for slik kompetanse er sterkt økende, og da kan vi ikke møte kvalifiserte kandidater med stengte dører, sier president i Tekna Elisabet Haugsbø.
Opptakstallene fra Samordna opptak ble lagt fram mandag 24. juli. Disse viser at antallet studieplasser i ikt- og teknologifag står stille. Dette på tross av at stadig flere unge søker seg til disse fagområdene.
Det var i år en søknadsvekst blant førstevalgsøkere til ikt-fagene på 5,8 prosent, mens antallet som fikk tilbud om studieplass økte med 4,9 prosent. Antall planlagte studieplasser er gått ned med 2,3 prosent. Til sivilingeniørfagene var søknadsveksten på 11,1 prosent, mens antallet som fikk studietilbud bare økte med 2,7 prosent. Antall planlagte studieplasser er ned 5,3 prosent.
– Hvor er satsingen på teknologi og ikt, når antallet planlagte studieplasser reduseres, samtidig som vi ser en veldig vekst i unge som vil studere disse fagene? Denne muligheten må vi gripe, vi må vinne kampen om ungdommen. Næringslivet og det offentlige Norge skriker etter flinke teknologer og ikt-ansatte, og da må vi slippe til de som ønsker seg til disse fagene. Utdanningskapasiteten må opp raskt, dersom vi skal klare å sikre oss nødvendig kompetanse for fremtiden, sier Haugsbø. Hun mener regjeringen må levere på den satsingen innen teknologi og realfag som den har lovet.
Flere kvinner vil studere ikt
I år økte antallet kvinner som søkte seg til ikt med hele 20 prosent. Dette får Tekna-presidenten til å ivre ekstra for at studiekapasiteten må opp i disse studiene.
– Vi har i alle år klaget på den lave kvinneandelen i ikt-fagene. Nå strømmer det til med flinke kvinnelige søkere, og da er det ekstra viktig at antallet studieplasser ikke holdes nede, sier hun.
Hun tror vi nå er inne i et skifte, og at ikt vil bli like interessant for kvinner som for menn i fremtiden.
– Vi ser nå hvordan digitaliseringen preger alt vi gjør i hverdagen. Samtidig møter vi enorme utfordringer innen blant annet ikt-sikkerhet og personvern. Denne utviklingen og disse oppgavene trenger vi flinke folk til å håndtere, uavhengig av kjønn, etnisitet og bakgrunn, sier Haugsbø.
Bekymret for realfagene og lærerstudiene
Elisabet Haugsbø er bekymret for den lave søknaden til både de klassiske realfagene, og ønsker en sterkere satsing på disse fagene framover.
I år falt søknaden av førstevalgsøkere til realfagene med 5,5 prosent. Antallet som har fått tilbud om studieplass har falt med 2,3 prosent, mens antall planlagte studieplasser er redusert med 5,5 prosent.
– Vi har over flere år slitt med rekrutteringen til de klassiske realfagene. Dette er fagområder som skal sikre at vi løser utfordringer knyttet til klima, energi og helse i årene som kommer. Grunnleggende realfaglig kunnskap er nødvendig for en bærekraftig utvikling. Et fag som fysikk ligger for eksempel til grunn for teknologi innen alt fra helse til kunstig intelligens. Da må vi også legge til rette for at flere tar disse fagene, sier hun.
Hun mener også vi må gjøre det mer attraktivt å velge å bli realfagslærer.
– Vi har en rekrutteringskrise i skolen, og spesielt til realfagene. Vi må gjøre det mer attraktivt for realister å velge en karriere i skolen. Det er disse lærerne som skal løfte fram neste generasjon med talenter, sier hun.
