Verdens helseorganisasjon anser arbeidsplassen som en viktig arena for helsefremmede programmer, hvor blant annet tilrettelegging for sunne matvalg og aktivitet inngår. Likevel er det få bedrifter som tilrettelegger for de ansattes helse i arbeidstiden. – Urovekkende, mener helsetopp.
I en undersøkelse gjennomført av YouGov oppgir 80 prosent teledøler og vestfoldinger at de skulle ønske de var mer aktive. Men med en travel hverdag føler over 4 av 10 seg tomme for energi mot slutten av arbeidsdagen.
– Det er nok ikke bevisst, men mer et spørsmål om ressurser for å kunne tilby sunn mat og aktivitet. Ved å investere i enkle helsefremmede tiltak, vil man kunne øke folks velvære og samtidig redusere sykefraværet, men bedriftene trenger hjelp, sier lege Åsa Lundstrøm i Herbalife Nutrition.
Kvinner mer utsatt enn menn
Tallene vekker også flere bekymringer hos Lundstrøm. 59 prosent av de som oppgir å være tappet for energi er kvinner, mens 33 prosent menn oppgir det samme. Hun er redd disse forskjellene forsterker seg da det allerede er store ulikheter mellom hvordan offentlig og privat sektor tilrettelegger på jobb.
– Vi vet at kvinner er overrepresentert i offentlig sektor, og spesielt helsesektoren, der vaktene kan være lange og hektiske, i tillegg til at det ofte jobbes nattevakter. På landsbasis er 7 av 10 ansatte i skoler og barnehager er også kvinner, sier hun.
Tallene viser også at det er større andel høyinntektsgrupper som får tilbud om sunne mellommåltider og trening på jobb, sammenlignet med lavtlønnede.
– Dette er en bekymringsverdig utvikling. De som i utgangspunktet har det best fra før, får enda mer tilrettelagt, mens de som kanskje kunne trengt det mest blir avspist med smuler, sier Lundstrøm.
Må bli lettere å investere i de ansattes helse
Lundstrøm har forståelse for at mange arbeidsgivere har pressede budsjetter når det kommer til hvilke goder de kan tilby sine ansatte. Hun oppfordrer derfor politikere til å hjelpe bedrifter med å tilby sunn mat og aktivitet på jobb.
– Dersom en arbeidsplass arrangerer gruppetreninger, anses dette som et velferdstiltak som er skattefritt, mens dekkede treningsavgifter for enkeltpersoner anses som en skattepliktig gode – altså ikke et velferdstiltak, sier hun.
Eksperten mener at slike regler begrenser bedrifter i å sette i gang enkle tiltak, men ser også at enkelte fremoverlente HR-avdelinger tar skjeen i egne hender.
– Det er flere og flere som setter i gang egne aktivitetskampanjer, som skrittkonkurranser eller at de tilrettelegger for at ansatte kan sykle til jobb. Noen steder blir også de tradisjonelle lønningspilsene erstattet med sunnere aktiviteter. Flere små tiltak vil kunne utgjøre en forskjell over tid, sier hun og avslutter:
– Det har stor samfunnsøkonomisk gevinst med en sprek og arbeidsdyktig befolkning.
