Etter to mislykkede utbedringsforsøk ser forbruker seg nødt til å heve leasingavtalen. Bilen stod ubrukelig på verksted da sjokkregningen kom.
I 2017 inngikk forbrukeren en leasingavtale. Etter en stund får hun problemer – det er en komponentfeil knyttet til girkassen som gjør at bilen ikke kan brukes. To ganger forsøker verksteder å utbedre feilen, men til ingen nytte. Bilen må stå.
Komponentsvakhet
– Det var kun fire måneder igjen av leieperioden da forbrukeren så seg nødt til å heve leasingavtalen. Bilen gikk ikke, forteller juridisk direktør i Forbrukerrådet – Tone Molvær Berset.
Finansieringsselskapet og eier av bilen, Nordea Finans, anfører at mangel på service er grunnen til at bilen ikke lenger går. Sakkyndige, i dette tilfellet bilverkstedet, har avvist dette, og sier det er komponentsvakhet som er årsaken. Allikevel får forbrukeren en regning på 127.000 kroner når hun hever avtalen.
– Vi reagerer på vilkåret om at forbruker skal måtte betale leie for bilen, når bilen ikke er brukbar og står på verksted. Det er også helt urimelig å forsøke å holde forbruker ansvarlig for 127.000 kroner etter en heving. Vi vet fortsatt ikke hva de 127.000 egentlig skal dekke, kravet er vagt begrunnet og dårlig dokumentert, forteller Berset.
Kjempet i to år
Saken havnet i forliksrådet, hvor forbruker ble frikjent for kravet og tilkjent advokatkostander. Men selskapet ga seg ikke, og varslet at saken ville tas til retten.
– Etter tapet kom selskapet med et forlikstilbud om at de ikke ville forfølge kravet til domstolene, mot at forbruker dekker egne advokatkostnader for forliksrådet. I tillegg la de til en taushetsklausul om forliket som det ville kostet 50.000 å bryte. Forbruker takket ikke ja, og tok kontakt med Forbrukerrådet, forteller Berset.
Forbruker valgte å ikke akseptere forlikstilbudet, og fikk etter kort tid beskjed om at selskapet likevel aksepterte forliksrådets dom.
– Forbruker kom sånn sett seirende ut av forliksklagen. Likevel står hun som tapende part, fordi hun har jobbet med saken nesten 2 år og har økonomiske tap som ikke er dekket av selskapet enda, sier Berset.
Behov for bedre regelverk
Forbrukerrådet klaget selskapet, Nordea Finans, inn til Forbrukertilsynet for urimelig handelspraksis. Berset mener saken belyser et problematisk marked, med stort behov for et bedre regelverk.
– Forbrukere trenger et bedre regelverk i tilknytning til privatleasing. Generelt må rollene og ansvaret til de ulike kontraktspartene gjøres tydeligere enn det som er tilfellet i dag. Det er såpass mange uklarheter at det er vanskelig å vite hva som gjelder. Dette går utover forbruker som er den svake parten, forteller hun.
Berset mener også at saken kunne vært unngått dersom leasingselskapene sørget for gode, balanserte standardkontrakter.
– Det er behov for en gjennomgang av kontraktene på leasing. Det har vi bedt både Forbrukertilsynet og Justis- og beredskapsdepartementet om. De eksemplene vi har sett er urovekkende. En forbrukerkontrakt skal sikre forbruker grunnleggende rettigheter dersom selskapet ikke klarer å levere avtalt vare. Slik er det ikke i leasingmarkedet, avslutter hun.
