Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i september 2010.
Han lever for så vidt av fortiden også, Jo Sellæg (60). Han er rette mann å spørre dersom man lurer på nær sagt hva som helst om Drammen de siste fire hundre årene.
Vi treffer han i særdeles passende omstendigheter, i Cappelengården fra 1697. På kontoret hans i andre etasje er veggene tapetsert med original tapet fra slutten av 1600-tallet.
– Tapetet er en sensasjon i seg selv, sier Sellæg.
– Det er kun en håndfull slike i hele verden som er så godt bevart. Faktisk mer sjeldent enn en stavkirke, sier Sellæg.
Strømsøs opprinnelse
Det er 14 år siden han i stand Cappelengården. I dag er det kontorer og leiligheter i disse bygningene som ligger der hvor Strømsø sentrum hadde sin opprinnelse.
– Det var et helt lite samfunn her i gamle dager. Peder von Cappelen (1763 – 1837) var en av de mest betydningsfulle drammenseren gjennom tidene, og her hadde han sin butikk, sitt kontor, bolig og arbeidsfolk, sier Jo Sellæg mens han sitter i en stol ved vinduet i det som var finstua. Nå er det kontoret hans, og langs kortveggen står en byste, den eneste, av Peder von Cappelen.
Lagrene der Cappelen hadde sine varer, var mot elva. De store pakkhusene er nå restaurert og omgjort til kontorer. Det var en logisk plassering i en tid da elven var hovedgata i en by og veier ikke fantes.
Bompenger
– Cappelen var en mann med store planer for byutviklingen i Drammen. Han var den som satte i gang byggingen av en bybro, og det var jo en gedigen satsning. Byggingen tok snaut et år, og den ble finansiert av bompenger. Både mennesker og dyr måtte betale!
Byggingen av en bro mellom Strømsø og Bragernes var en stor hendelse, for med den ble Sør-Norge bundet sammen. Tidligere stoppet datidens veier ved Strømsø fra sør, og på Bragernes fra Christiania.
Det gir en spesiell følelse å sitte i stua til mannen som sto så sentralt i arbeidet med å knytte sammen kjøpstedene Bragernes og Strømsø til byen Drammen, og dermed bidro til at vi neste år kan feire 200 års jubileum.
Korsettsalongen
Jo Sellæg er utdannet markedsøkonom, men begynte allerede i 1975 å jobbe med bygninger. I 1986 startet han sitt eget rådgivningsfirma som har oppdragsgivere fra hele landet når det gjelder bygningsvern og restaurering av hus.
Faren var byantikvar i Oslo, mens moren drev Korsettsalongen i gågata. Da moren ble syk, overtok han driften av Korsettsalongen og drev den videre i mange år. Det var hans mormor som startet butikken i 1933.
Byantikvar
– Interessen for gamle hus har jeg helt sikkert arvet fra min far. Jeg ble tidlig interessert i historie og bygninger, sier han.
Nå er han hovedredaktør for jubileumsboka ”Drammen by i utvikling gjennom 400 år”, og han har oppdaget nye sider ved hjembyen.
– Jeg oppdaget mange ting ved byen vår som jeg ikke har visst om tidligere, og jeg kan garantere at lesere av boken også vil finne mye ny informasjon.
Det er en gjeng entusiastiske menn som har bidratt til å samle byens historie mellom to permer. Boka er lagt opp med lav terskel, slik at man kan begynne å se bilder, lese bildetekster, deretter fordype seg om det er ønskelig.
Drammenser
Jo Sellæg er drammenspatriot med sjel og hjerte, og sier han er begeistret for byens utvikling de siste årene. Selv har han vært involvert i prosessen i flere trinn når det gjelder bevaring og restaurering av byens gamle bebyggelse.
– Jeg vokste opp i Nybyen, rett ved Drammens Is. Akkurat det bringer gode minner om da vi sto bak fabrikken og ventet på feilprodukter. Det fikk vi rett som det var, også ble vi jagd bort med beskjed om at vi ikke komme tilbake mer den dagen! Maranata-teltet lå på tomta ved siden av. Der preket Broder Åge Samuelsen, og det gjorde inntrykk, husker han.
– Jeg har alltid sett mulighetene i Drammen, selv i de perioder da byen hadde lavere anseelse. Nå er grovarbeidet gjort, og det er viktig at vi ikke stopper opp nå!
Bor gammelt
Når Jo Sellæg forlater kontoret i den gamle Cappelengården, går ferden til Smithestrøm. Der bor han sammen med sin kone, som er en godt integrert del av livet og interessene hans. Smithestrøm er egentlig et klengenavn på gården Nedre Strøm, som ble overtatt av sagbrukseier Gabriel Smith da han giftet seg med Petronelle Høeg. Her startet de å bygge sitt landsted i 1767, men etter to år med byggearbeider døde den rike forretningsmannen. Det var sønnen Anders og kona Petronelle som fullførte det storslåtte huset.
Og som om ikke det var nok: Når Jo Sellæg og kona Anna Helene tar en frihelg og reiser vekk fra bystøvet, setter de kursen mot Sigdal og det nedlagte gårdsbruket der. Også gammelt, selvsagt, og med mye snekkerarbeid i vente.
– Jeg liker å gjøre arbeidet selv, sier Jo. Sellæg.
Leser fag
For det er ikke charterreiser til Syden som ligger på reiseplanen til Jo. Sellæg. Langt derifra, han ser uforstående ut når slik reising kommer på banen. For om han drar til utlandet, er det gjerne for å se på arkitekturen på historiske bygg.
Og leser masse, det gjør han. Men da selvsagt om bygningsvern og historie.
– Jeg har skrevet litt over 30 bøker, og jeg må lese meg opp på ting før jeg skriver, sier han, nesten litt unnskyldende.
Vi andre får være takknemlige for at Jo. Sellæg gjør denne viktige jobben for oss – og drammenske etterkommere, for det er ikke bare viktig å kjenne sin historie. Det er faktisk morsomt, også!
