Hjemløs, jobbløs og familieløs for 100 år siden eller mer – hva gjorde man da? Jo, man loffet – henga seg til et liv på landeveien. Dette kan du høre mer om på foredraget «På loffen» med Thor Gotaas på aktivitetskafeen til Kirkens Bymisjon 27. september.
Det høres litt romantisk ut; fri som fuglen, sove der man finner en plass under stjernehimmelen, morgenstellet i en sildrende bekk, spise det man finner eller får. Noen få dager i løpet av en normal norsk sommer kunne det være akkurat sånn. Men det kom regn, snø, vind og kulde. Og man var fortsatt hjemløs, jobbløs og familieløs. Hva da?
Loffertrekk i Drammen
Thor Gotaas skrev boken «På loffen: Landstrykere og vagabonder langs norske landeveier» i 2001. Den har senere blitt trykket opp i flere opplag, og over 20 år etter utgivelsen er foredragene hans like populære.
-Det er jo litt mystikk forbundet med lofferne, sier Gotaas, som er folklorist og folkeminnegransker. Han har utgitt mellom 40 og 50 bøker, mye om skisport og flere om ulike temaer innen folkeminne.
-De kom vandrende, jobbet litt, snakket med folk, hadde kanskje noen romanser, og vandret videre. På 1930-tiden kan man snakke om loffertrekk gjennom Buskerud og Drammen. Mer enn 1.000 loffere vandret fra Oslo mot Sørlandet, Hallingdal eller andre steder. Drammensområdet var et slags knutepunkt for lofferne.
Hvem var disse lofferne?
-Det var folk som av en eller annen grunn hadde kommet på utsiden av samfunnet. Muligens hadde de vært på kant med loven eller blitt utstøtt av familien og samfunnet der de kom fra, mistet jobb og bolig. Det var jo ikke lov – løsgjengeri var forbudt, men det var ikke så mange stedene å plassere dem heller, forteller Gotaas.
-Det er klart det fantes utskudd blant lofferne, men stort sett var de et velkomment innslag når du kom. De tok små jobber på gårder og fabrikker før de vandret videre. Det var vanlig at husmødre lagde opp et lager med matpakker om morgenen som de delte ut til de tilfeldige lofferne som kom innom.
Kjente Drammensloffere
Ifølge Gotaas var det en rekke loffere som ble ekstra godt kjent i Drammensområde. At flere av dem etterlot seg etterkommere, er nok også et faktum.
-Hans Aleksander Hansen, eller sanger-Hans, var en kjent løsgjenger. Han var hard på flaska, men folk likte sangene hans. Han fikk et opphold på Bergfløtt i Lier i godt voksen alder, og der ble han omsider edru. Etter oppholdet fikk han seg en samboer i Drammen, og levde som tørrlagt alkoholiker de siste 10 årene av livet, sier Thor Gotaas.
Sanger-Hans skrev bøker og viser, og fikk på den måten fortalt folk om det livet han og mange levde som utstøtt av samfunnet.
Thor Gotaas (57) er cand. philol. fra Universitetet i Oslo med hovedoppgaven Holdninger til tatere sett i historisk perspektiv. Han har senere skrevet over 40 bøker, mange med kulturhistorisk vinkling sett fra et folkloreperspektiv. Han holder en rekke foredrag, og har de siste årene også opptrådt i mange podcaster.
-Det er ikke de store krigene i historien som interesserer meg, men mer hvordan folk hadde det, hva slags holdninger de hadde og samfunnsmentaliteten, sier Gotaas.
