Denne sommersesongen byr på nok en lokalhistorisk utstilling: «Drammenseleva – sett gjennom en sjøbu» ved Gulskogen gård.
Tekst og foto av Magdalena Kalwak
Gulskogen gård er en del av Drammens Museum, og er et av de best bevarte eksemplene på det sene 1700- og tidlige 1800-tallets norske lystgårdsanlegg.
«Den siste som i lengre tid bodde fast på Gulskogen var arkitekt Christian Fredrik Arbo, brigadelege Carl Arbos sønn. Etter hans død i 1951 bodde hans søster Ingeborg Arbo her på sommertid, men det er arkitekten folk husker som den siste Herre til Gulskogen». Sitatet er fra «Gulskogen og landlivets gullalder».
Sjøbu ved elva
Sjøboden ble flyttet fra Rundtom i Drammen til Gulskogen i 1970-årene, men er trolig fra 1800-tallet. Den er bygd på samme måte som de fleste sjøbodene i Norge. Boden, med sine tre etasjer sto på påler på Drammenselva med åpning mot elvebredden i hver etasje. Sjøbuene fortsatte som magasin og sidebygninger opp til hovedgaten og Strandgaten. I sjøbuene ble alle varer (som salt, vin, kull etc.) lastet inn og ut ved hjelp av en heiseanretning med hjulverk og tau med en krok i enden.
Båthuset ved siden av den gamle sjøbua ble bygd i 1991 og huser blant annet en nedsetterbåt fra Drammenselva.
Fordypning om elvas historie
I «Museet 2019» sto dette om utstillingen:
«Utstillingen rommer fotografier, gjenstander og tekster om tømmerfløting, tømmermåling, skipstømmermannsverktøy, lensebinding, papirfabrikker og tegleverk, nedsetterbåter og mye, mye mer.»
Publikum kan fordype seg i gamle dager ved Drammenselva og se masse utstillingsgjenstander, blant annet:
Vraket fra Tangenrenna, som er rester av et skip fra trelastiden. Delene er hugget i eik og er svært gamle. Skipet kan ha vært hollandsk, nordtysk eller dansk, eller kanskje bygd i Norge. Det kan ha vært bygd på 1500-tallet.
Piper av forskjeller typer, som kom fra Boys Pipefabrikk på Bragernes. Fabrikken lå ved nåværende Øvre Storgate eller Lilleparken.
Elvebunnen, som er en skattekiste og forteller historie – gjenstander av nordeuropeisk opprinnelse fra 1500 og 1600-tallet.
Tømmer overalt
Bjelkeførerne besørget bjelketransporten. Ved Steinberg ble bjelkene samlet og festet sammen i store flåter. Den organiserte tømmerfløting i Drammensvassdraget er like gammel som eksporten av tømmer, skåren last og bjelker. Frem til midten av 1800-tallet eksporterte Drammen mer trelast enn noen norsk by og Drammensvassdraget var landets største fløtningsvassdrag.
Sjøboden er åpen for publikum hver helg i sommer, fra kl. 11:00 – 15:00 (gratis inngang, og med polske og tyrkiske museumsverter).
Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulskogen_g%C3%A5rd
«Gulskogen og landlivets gullalder», Einar Sørensen (red.); Drammen 2004
Materialer av Drammens Museum
http://drammens.museum.no/arkitektur/gulskogen-gard#
