Tre av ti 13–18-åringer har sett slåsskamper eller planlegging av slåsskamper og salg av alkohol på nett det siste året, viser nye tall fra Medietilsynet. – Vi mener at tjenester som TikTok, Instagram og Snapchat må øke innsatsen for å hindre spredning av slikt innhold, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Andelen unge som har sett slåsskamper eller planlegging av slåsskamper og salg av alkohol på nett det siste året, er om lag like stor som i 2020. Én av fire har sett innhold om av salg av hasj eller marihuana, noe som også er på samme nivå som for to år siden.
– Heldigvis er det et mindretall blant ungdommene som har vært eksponert for slåsskamper og salg av rusmidler, og det er bra at andelen ikke er økende. Likevel er det viktig å skjerpe innsatsen mot slikt innhold på nett. Å bli eksponert for vold og rusmidler på digitale plattformer, kan bidra til at dette oppleves som normalt. Det kan også senke terskelen for å prøve rusmidler i tidlig alder, eller bidra til at ulovlig innhold blir delt videre, sier Velsand.
Politiet: Voldsvideoene blir grovere og deles hyppig
Ifølge politiet deles voldsvideoer hyppig. I tillegg er volden grovere enn tidligere. Anne Katrin Storsveen Oppegaard, avsnittsleder i Nettpatruljen ved Oslo politidistrikt, melder om en delingskultur som bekymrer politiet.
– Vi får ofte inn tips om slike videoer og snakker med fornærmede som står i en svært vanskelig og traumatisk situasjon. Ungdom må få kunnskap om at deling av voldsvideoer er ulovlig og at delingen øker belastningen for den som er blitt filmet i en sårbar situasjon. Spredning og liking av videoer kan dessuten indirekte bidra til at nye videoer lages og lastes opp, sier Storsveen Oppegaard.
Politiet har lansert nytt læringsopplegg
Som et tiltak for å lære ungdom om konsekvenser av å dele voldsvideoer, lanserte Kripos nylig læringsopplegget «Dele = delta», hvor målet er å gi ungdom kunnskap til å ta gode valg.
Politiet er også kjent med kontoer som tilbyr alkohol til mindreårige og narkotika.
– Dette vil vi gjerne ha tips om. Nettet skal ikke være en arena for omsetning av ulovlige varer, sier Storsveen Oppegaard.
Medietilsynet etterlyser økt handling fra de globale plattformene
At innhold som ellers er ulovlig fortsatt får spillerom på nett, mener Medietilsynet er problematisk. EUs rettsakt for digitale tjenester (DSA) skal gjøre det enklere både å få fjernet ulovlig innhold og å klage dersom plattformene urettmessig fjerner innhold. Men i påvente av at DSA kommer på plass, etterlyser Medietilsynet økt innsats fra plattformene.
– Tjenester som Snapchat, TikTok og Instagram må sørge for å være tilgjengelige for brukerne sine og behandle klager på ulovlig innhold raskt. Plattformene bør blokkere eller kaste ut brukere som deler videoer om slåssing eller tilbyr alkohol eller narkotika, sier Velsand.
Ny undersøkelse om norske barns mediebruk
Medietilsynet har siden 2006 jevnlig samlet inn data om barn og unges mediehverdag. I undersøkelsen Barn og medier 2022 har cirka 3200 9–18-åringer fra 78 skoler over hele landet deltatt. I tillegg er det gjennomført en foreldreundersøkelse, med cirka 2200 respondenter som har barn i alderen 1–17 år.
– Barn og medier-undersøkelsen gjør at Medietilsynet kan følge utviklingen i de unges medievaner over tid. Denne innsikten er uvurderlig blant annet i arbeidet med å styrke den kritiske medieforståelsen hos barn og unge, sier Velsand.
Andel norske 13-18-åringer som én eller flere ganger det siste året har sett innhold på nett om vold eller rusmidler
- 30 prosent har sett planlegging av slåssing eller slåsskamper, samme andel som i 2020. Andelen er høyest blant gutter i ungdomsskolen (37 prosent). 19 prosent har sett dette flere ganger.
- 33 prosent har sett salg av alkohol på nett, mot 28 prosent i 2020. Andelen er høyest blant 15–16-åringer (37 prosent). 25 prosent har sett dette flere ganger.
- 23 prosent har sett salg av hasj/marihuana på nett, samme andel som i 2020. Andelen er høyest blant 15–16-årige gutter (28 prosent). 16 prosent har sett dette flere ganger.
Kilde: Barn og medier 2022 (Medietilsynet). Data er samlet inn og bearbeidet av Kantar Public på oppdrag fra Medietilsynet.
Straff for å dele krenkende bilder, film og lydopptak av andre
- Personen som deler bildet, filmen eller lydopptaket kan straffes med fengsel i inntil to år, dersom overtredelsen bærer preg av å være planlagt og er grov. Hvor lang straffen blir, avhenger av hva slags materiale og hvor mye som er delt, om delingen har vært systematisk eller organisert, om den er motivert av hevn eller innebærer et tillitsbrudd og om den fører til store påkjenninger for fornærmede.
- Personer som deler krenkende eller åpenbart private bilder, film eller lydopptak av andre straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. Grovt uaktsom overtredelse, som det for eksempel kan være når noen sender slike bilder eller filmer videre, straffes med bot eller fengsel i inntil seks måneder.
- Kilde: Straffeloven, der det kom på plass nye, strengere regler fra 1. juli i fjor
