En ny rapport fra FHI viser at under halvparten av studiene har sett på kjønnsforskjeller i effekten av medisinsk behandling. – Man må slutte å tro at biologiske forskjeller mellom menn og kvinner får plass i bikinien, sier professor Eva Gerdts.
Tekst: Susanne Dietrichson/Kilden kjønnsforskning.no
Det er gjort få systematiske studier av bruken av kjønnsperspektiver i medisinske studier i Norge. Så formålet var først og fremst å fylle et kunnskapshull, sier Nora Mork Østbø.
Østbø er en av forfatterne av Folkehelseinstituttets rapport: Kjønnsstratifiserte analyser i norske behandlingsstudier: en systematisk kartleggingsoversikt, som ble publisert i slutten av desember.
Går glipp av viktig kunnskap
– I dag vet vi at det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner som gjør at de kan respondere ulikt på medisinsk behandling. Så hvis man ikke inkluderer kjønn i medisinske studier kan man glipp av svært viktig kunnskap.
Rapporten omfatter 300 artikler publisert mellom 2017 og 2022. Blant kriteriene var at minst én av forfatterne skulle være tilknyttet en norsk institusjon og at pasienter var inkludert fra Norge. Det kunne i tillegg være pasienter rekruttert fra andre land.
– Flertallet av studiene hadde ikke sett på kjønn i det hele tatt, sier Østbø.
– 178 av artiklene hadde altså ingen form for kjønnsanalyse, mens 133 hadde sett på kjønnsforskjeller på ett eller annet nivå.
Ikke overrasket
I Norge har man fokusert på at kvinner og menn skal ha likebehandling i helsevesenet. I tråd med likestillingsprinsippet er den beste behandling for en kvinne definert som den samme som for en mann. Det understreker Eva Gerdts, professor i medisin ved Universitetet i Bergen. Hun har vært fagfelle for rapporten og er ikke overrasket over funnene.
– Man har ikke fått med seg ny kunnskap som viser at kvinner og menn er mye mer biologisk forskjellige enn man trodde, skriver hun til Kildens nyhetsmagasin på e-post.
– Dette handler ikke bare om forskjell i kroppsstørrelse eller kjønnshormoner, men at kjønnskromosomer styrer ulikhet i funksjon i sentrale deler av kroppen. Man har særlig påvist kjønnsforskjeller i hjertekarsystemet, hjerne, metabolisme og immunsystemet.