Miljødirektoratet har de siste ukene mottatt flere tips om at det er observert personer som plukker elvemuslinger i ulike vassdrag i Norge.
– Elvemusling er i dag truet og står i fare for å dø ut i Norge. Derfor er arten totalfredet og uttak av elvemusling er forbudt. Brudd på reglene er grov miljøkriminalitet og overtredelse er straffbart, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
I Hobølelva i Indre Østfold kommune ble det funnet flere plastbrett med elvemusling. Statens naturoppsyn og politiet ble koblet inn i saken og hendelsen ble anmeldt.
Ønsker tips fra publikum
Miljødirektoratet er bekymret for at det pågår ulovlig fangst av elvemusling og ønsker tips fra publikum dersom man registrerer aktivitet i elvene. Ved pågående mistenkelig aktivitet i området kan politiet varsles på telefon.
Tips kan sendes: Tips og varsler om ulovlige miljøforhold – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
– Norge har ett internasjonalt ansvar for å bevare elvemuslingen fordi vi har over 40 prosent av den europeiske bestanden. I Europa har arten hatt en drastisk nedgang samtidig har det også her til lands vært en negativ utvikling, sier miljødirektøren.
Elvemusling er en art som forteller deg mye om tilstanden til vassdraget. Arten bidrar til å bedre vannkvaliteten fordi hvert enkelt individ kan filtrere 50 liter vann per døgn. Dersom muslingene er mange nok, renser de alt vannet i bekken eller elva. Slik bedrer muslingen forholdene for fisk og alle andre arter som lever sammen med den. Derfor kaller vi ofte muslingen for en indikatorart.
Menneskeskapte påvirkninger
Elvemuslingen finnes i dag i 419 lokaliteter, men i en tredjedel av disse sliter den med rekruttering. Tilstedeværelse av laks eller ørret er helt nødvendig for reproduksjonen av muslinger, og elvebunnen må ha tilstrekkelig gjennomstrømming av oksygenrikt vann for at muslingene skal overleve de første leveårene nedgravd i elvebunnen.
– De største truslene mot elvemusling i dag er menneskeskapte påvirkninger i og langs vassdrag, som sur nedbør, vassdragsutbygging og vegbygging. Også aktiviteter som medfører tilslamming av elvebunnen, som for eksempel avrenning fra land- og skogbruk, reduserte flommer, og grøfting påvirker elvemuslingen negativt, sier Hambro.
Historisk sett har perlefiske vært den største trusselen. Bare noen få muslinger har utviklet perler, omtrent 1 av 1000. Av disse er det kun noen få som er så fine at de har økonomisk verdi. I dag er elvemuslingene fredet.
I områder rammet av sur nedbør, er mange av vassdragene kalket for å bedre vannkvaliteten. De viktigste tiltakene er å hindre at forurensning og slam kommer ut i vannet, og at vassdragene våre skånes mot inngrep som graving, utfylling og tørrlegging.
Investerer store summer
Elvemuslinger er en hardfør art og kan leve opp til 200 år. De eldste er 280 år og ble født før den industrielle revolusjonen. Elvemuslingene kan formere seg hele livet, noe som gir håp for å kunne berge arten.
– Forvaltningen investerer store summer for å bevare arten og iverksetter tiltak. Universitetet i Bergen drifter på oppdrag av Miljødirektoratet et kultiveringsanlegg for å ale opp småmuslinger fra utvalgte lokaliteter. Siden 2016 er det satt ut i overkant av 25.000 småmuslinger, sier Hambro.
Arten har en egen handlingsplan som gjelder for perioden 2019-2028 der man har listet opp prioriterte tiltak for å bevare arten.
