Det har blitt trendy å skrive kostholdssaker som får deg til å sette skinkeskiva i halsen. En del av de bygger mer på frykt enn fakta. Er ikke tiden for skremselspropaganda forbi?
Av: Malén Gudbrandsgard, ernæringsrådgiver i MatPrat og Eilin Lundekvam By, senior ernæringsrådgiver i MatPrat
Fryktbasert kostholdskommunikasjon som farliggjør enkeltmatvarer er dessverre vanlig i media. Det er kanskje ikke så rart, for dramatiske overskrifter som “disse matvarene kan gi kreft og hjertesykdommer”, gir klikk.
Men saker som denne bidrar til mer forvirring og i verste fall redsel for å bli syk. Å skremme folk vekk fra vanlig mat gjør det krevende å spise sunt. Slike tabloide saker øker heller ikke tilliten til kostholdsinformasjon i media. Snarere tvert imot.
En rapport fra Helsedirektoratet i 2021 viser at halvparten av befolkningen synes det er utfordrende å vurdere om de kan stole på informasjon fra media om sykdom og helserisiko. 1 av 3 opplever det veldig vanskelig å forstå informasjon som media gir om helse.
Øverst på lista over mat Nettavisen mener du bør være redd for, er rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Informasjonen er dessverre farlig unyansert.
Helheten er viktigst
Nettavisen referer til WCRF sin konklusjon om overbevisende dokumentasjon for at høyt inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt er forbundet med en liten økning i risiko for tarmkreft.
Det betyr ikke at du automatisk får kreft av å spise verken rødt kjøtt eller bearbeidet kjøtt. Forskningsfunnet gjenspeiler at et ubalansert ensidig kosthold, eksempelvis med for store mengder kjøtt, naturligvis ikke er bra.
Kostholdsundersøkelser viser at personer som spiser mye rødt eller bearbeidet kjøtt også har en tendens til å spise mindre hvitt kjøtt, fisk, grønnsaker og fiber, og generelt ha en mer usunn livsstil. Det er vanskelig, om ikke umulig, å skille effektene av disse levevanene fra hverandre.
WCRF understreker også i sin kunnskapsoppsummering at det er lite sannsynlig at én matvare forårsaker eller beskytter mot kreft. Det er heller totaliteten av kosthold og livsstil som er avgjørende.
At enkeltmatvarer er syndebukken, slik Nettavisen påstår, støttes dermed ikke av forskning. Ei heller av kostrådene fra myndighetene, som sier at et sunt kosthold handler om å spise balansert og variert.
Svakt evidensgrunnlag for hjerte- og karsykdommer
I Nettavisen hevdes det videre at det er solid dokumentasjon for at rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risiko for hjerte- og karsykdommer.
Forskere tilknyttet det anerkjente prosjektet «Global Burden of Disease» trekker en annen konklusjon i en ny systematisk kunnskapsgjennomgang på rent rødt kjøtt, hvor de også vurderte kvaliteten på evidensgrunnlaget. For hjertesykdom anslår de en gjennomsnittlig relativ risiko på syv prosent, og konkluderer med at det er svak eller ingen evidens for sammenheng mellom rent rødt kjøtt og hjertesykdom. Forskerne påpeker at risikoverdi muligens kan være påvirket av andre relevante levevaner og kostholdsfaktorer.
I praksis liten risiko
Sykdomsrisiko øker mellom 10-30% ved inntak av bearbeidet eller rødt kjøtt, skriver Nettavisen. Det finnes ulike måter å måle risiko på. I denne sammenhengen er det høyst relevant for leser å vite at det er snakk om relativ risiko, og ikke absolutt risiko.
For å illustrere forskjellen: Absolutt risiko for tarmkreft i befolkningen er rundt 3-4%. En potensiell relativ risiko økning på 10-30%, betyr en absolutt risiko på 3,3-5,2%. Altså en økning på 0,3-1,2 prosentpoeng. Samtidig kan en liten økning i risiko ha relevant utslag på befolkningsnivå dersom det gjelder en vanlig sykdom, for eksempel hjerte- og karsykdommer.
Unyansert bilde av næringsrik mat
Videre glemmer Nettavisen å nevne de positive ernæringsaspektene ved rødt kjøtt. Helsedirektoratet uttaler at: «Kjøt er ei viktig kjelde til protein, A- og B-vitamin og til mineralstoffa sink og jern. Eit moderat inntak av magre kjøtprodukt kan derfor med fordel inngå i kosthaldet. Å ete kjøt kan òg vere viktig for å oppretthalde ein god jernstatus, spesielt hos kvinner, som treng meir jern enn menn.»
Mer grovt og grønt!
Men, få følger kostrådene. Bare 1 av 4 spiser anbefalt mengde frukt og grønt. Like få følger kostrådet om grove kornprodukter. Høyt saltinntak er også en betydelig utfordring. Det er anslått at rundt 60 prosent av sykdomsbyrde knyttet til kosthold i Norge kan tilskrives at vi spiser for lite grønt og grovt og for mye salt.
Hvor mye rødt kjøtt kan du spise?
Dagens kostråd for å fremme god helse og forebygge sykdom anbefaler å velge rent og magert kjøtt, og gir rom for inntil 500 gram tilberedt rødt kjøtt i uka. Det tilsvarer 2-3 middagsporsjoner og litt kjøttpålegg. Henholdsvis 45 prosent og 67 prosent av norske menn og kvinner spiser en mengde rødt kjøtt som er i tråd med dette rådet. Dermed er det noen som med fordel kan spise mer variert.
Matglede fremfor matfrykt
Alle vi som formidler informasjon om kosthold og ernæring har et ansvar for å kommunisere redelig, faktabasert og sette ting i perspektiv. Slik kan vi bidra til bedre folkehelse. Nettavisens artikkel gjør imidlertid ikke annet enn å forvirre, skremme og spille på samvittigheten.
Vanlig norsk mat er både sunn, næringsrik og ikke minst god. Tiden er inne for å spre matglede fremfor matfrykt.
