MatPrat har nylig gjennomført en stor undersøkelse om nordmenns syn på dietter og kostråd. Det tyder på at folk flest vurderer egne matvaner med tanke på forbedringer. I tillegg er kvinner mer orienterte om de fleste dietter og kostråd enn menn.
Opinion, på vegne av MatPrat, har spurt 1.600 respondenter om deres syn på kosthold og ulike dietter, samt kunnskap til offisielle kostråd. Hovedfunnene i denne rapporten viser at nordmenn stadig driver med større eller mindre justeringer av eget kosthold – det med ønske om å få til forbedringer i eget liv.
Kjennskap til dietter og kostrådene
I materialet er det forskjell på kvinner og menn når det gjelder kjennskapen til ulike dietter.
– Når vi spør om kjennskap finner vi at kvinner er langt mer orientert og kjenner til flere dietter enn menn. 4 av 10 kvinner kjenner til middelhavsdietten, mens kun 1 av 5 menn gjør det. Kvinner har jevnt høyere kjennskap til både mye omtalte og mindre omtalte dietter – i tillegg til de mer generelle kostrådene til Helsedirektoratet, sier Anne Zondag, samfunnsanalytiker i MatPrat.
Noen av diettene flest respondenter har kjennskap til i denne undersøkelsen er eksempelvis lavkarbo, vegetarisk, og fasting/periodisk fasting.
Justeringer er ikke det samme som diett
Justeringer er ikke det samme som å gå på diett, men kan heller dreie seg om små endringer hvor man bytter ut enkelte matvarer eller endrer spisemønstre. Dietter er gjerne mer omfattende der kostholdet er sammensatt på en definert måte og slik mer omfattende.
– Mange knytter kosthold opp til hvordan vi har det. Mange er stadig på jakt etter endringer som kan gi oss mer av det vi mangler som for eksempel energi, bedre balanse, og mer overskudd, sier Zondag.
Justeringer i kostholdet kan for mange fortone seg som nøkkelen til en bedre hverdag med en forbedret utgave av oss selv, mener samfunnsanalytikeren.
– Historisk sett er ikke dette nytt, men det har kanskje først og fremst vært knyttet til bestemte grupper i samfunnet. I dag ser man at dette er et mer gjennomgående trekk i store deler av befolkningen, forteller Zondag.
– Nordmenn flest går ikke på dietter, men mange ønsker å gjøre noe med kostholdet. Man kan tenke at det er de unge som er mest ivrige, da mye er blitt skrevet om deres bevissthet til kosthold, men funnene i denne undersøkelsen viser at det er de over 30 og oppover som er mest opptatt av justeringer og dietter, sier Zondag.
Bevisste endringer i kostholdet
– Så mange som 3 av 4 har gjort bevisste endringer i eget kosthold, som gjør dette nokså utbredt. Det er kvinner som i størst grad driver med korrigeringer i kostholdet, men det er ikke veldig stor forskjell mellom kjønnene, forklarer Zondag.
Undersøkelsen viser at mange er opptatt av sammenhengen mellom sin egen helse og det de spiser og at dette motiverer folk til å gjøre justeringer for å skape positive effekter som for eksempel trivsel, livskvalitet og prestasjoner.
