Klimaendringer gjør at havet stiger. En ny rapport viser at det meste av norskekysten vil oppleve havnivåstigning, dersom den globale oppvarmingen fortsetter som i dag.
Rapporten «Sea level rise and extremes in Norway» beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300. Rapporten er utarbeidet av Norsk klimaservicesenter (Kartverket, Meteorologisk institutt, NORCE) og Nansensenteret på oppdrag fra Miljødirektoratet.
– Rapporten viser nok en alvorlig utfordring ved klimaendringene. Havet kommer til å stige når temperaturen i verden øker. Når det kombineres med stormflo og bølgepåvirkning kan det få betydelige konsekvenser langs vår langstrakte kyst. Flere områder kan bli liggende under vann – periodevis eller permanent – i fremtiden. Det må vi ta høyde for i planlegging av arealbruk og forsøke å forebygge alvorlig konsekvenser, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Her kan du lese rapporten: «Sea level rise and extremes in Norway»
– Havet vil stige mer enn landet hever seg
Global oppvarming fører til at havet stiger, både fordi vannet utvider seg når det blir varmere, og fordi is på land smelter og renner ut i havet. Havnivåstigningen vil variere mellom ulike deler av kysten i Norge, fordi landhevingen etter siste istid er forskjellig.
– I Norge har vi hittil i liten grad opplevd konsekvensene av havnivåstigning, siden landheving veier opp for stigende havnivå. Denne rapporten viser imidlertid at situasjonen er i ferd med å endre seg. Noen steder ser vi allerede at havet stiger mer enn landet hever seg, sier miljødirektøren.
Økt risiko for oversvømmelser fra havet
Havnivået stiger raskest langs kysten på Sørlandet og Vestlandet og utenfor Nord-Norge, fordi landet i disse områdene hever seg langsommere enn rundt Oslofjorden og i Midt-Norge.
Noen desimeter havnivåstigning kan kanskje høres udramatisk ut, men en slik endring gir økt risiko for oversvømmelser fra havet. Utsatte områder oversvømmes oftere, og vannet vil nå lengere inn på land. På lang sikt vil deler av Norge bli stående under vann som følge av havnivåstigning.
Havnivåstigningen kan ikke reverseres – utslippskutt avgjør omfang
Klimaendringene avgjør hvor mye havnivået langs norskekysten vil øke frem mot 2100 og tiden etter. Jo høyere temperaturen på jorda blir, jo mer vil havet stige. Øker den globale gjennomsnittstemperaturen med mer enn 2 grader, øker risikoen for betydelig havnivåstigning i Norge.
– På grunn av havets og innlandsisens lange responstid på et varmere klima, vil havnivåstigningen vi allerede ser i dag fortsette i flere hundre til tusener av år fremover. Det er betydelig usikkerhet om utfallet. Hvor mye havet vil stige avhenger i stor grad av hvor godt verden lykkes med å kutte klimagassutslippene. Samtidig som vi forbereder oss på det som kommer må alle land derfor jobbe knallhardt for å unngå de aller mest dramatiske konsekvensene som vil ramme generasjonene som kommer etter oss, sier Hambro.
Rapporten har beregnet hvor mye havet vil stige i Norge med utgangspunkt i ulike scenarioer for global oppvarming, og er basert på oppdaterte data fra FNs klimapanels sjette hovedrapport.
Les også: FNs klimapanel om havet
Risikoen begrenses hvis vi når Parisavtalen
Global oppvarming under 2 grader:
- Hvis den globale oppvarmingen begrenses til under 2 grader mot år 2100, vil havet i Norge stige med gjennomsnittlig 0,13 meter sammenlignet med perioden 1995-2014. Avhengig av hvor du er i landet, vil tallet være høyere eller lavere.
- Store deler av Sør- og Vest-Norge og noen deler av Nord-Norge vil sannsynligvis oppleve havnivåstigning, mens havnivået langs resten av kysten vil kunne holde seg stabilt dersom gjennomsnittlig global oppvarming begrenses til 2 grader.
Global oppvarming over 2 grader:
- Dersom nivået av klimagassutslipp fortsetter som i dag og gjennomsnittstemperaturen på jorda overskrider 2 grader, er det derimot ventet at havet vil stige langs mesteparten av Norges kyst i løpet av dette århundret.
- Med dagens vedtatte politikk for utslippsreduksjoner på verdensbasis, går vi mot en global oppvarming på nærmere 3 grader, noe som er ventet å gi noen desimeter (under én meter) havnivåstigning fram mot år 2100. For eksempel, Oslo vil få noe imellom -10 og 40 cm, Stavanger 20 til 70 cm, og Tromsø 0 til 50 cm.
- Hvis global oppvarming går over 2 grader, kan ikke raskt istap fra Antarktis utelukkes. Det kan i tilfelle føre til at Norge får en betydelig høyere havnivåstigning.
Global oppvarming rundt 4 grader:
- Rapporten har også sett på scenarioer med lav sannsynlighet, men som kan få store konsekvenser hvis de først inntreffer.
- Sterk global oppvarming med en temperaturøkning på rundt 4 grader globalt, kombinert med raskt istap i Antarktis, vil føre til at områder langs norskekysten, særlig Stavanger og Bergen, kan oppleve nær 2 meter havnivåstigning fram mot år 2100.
- Kort tid etter år 2100 kan massivt istap fra Antarktis føre til at det gjennomsnittlige havnivået i Norge raskt vil stige til mellom 4,5 og 5 meter innen år 2150.
Faktaboks om rapporten «Sea level rise and extremes in Norway»
- Rapporten er utarbeidet av Norsk klimaservicesenter ved Kartverket (prosjektleder), Meteorologisk institutt og NORCE, i samarbeid med Nansensenteret, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Rapporten beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300, i ulike scenarioer for global oppvarming.
- Tallene for havnivåstigning er basert på oppdaterte data fra FNs klimapanels sjette hovedrapport, skreddersydd til norske områder.
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) utarbeider tilhørende veileder til kommunene om hvordan resultatene fra rapporten kan brukes i kommunal planlegging.
- Resultatene fra rapporten vil være en del av kunnskapsgrunnlaget til den kommende rapporten «Klima i Norge 2100» fra Norsk klimaservicesenter
- Norsk klimaservicesenter tilrettelegger og formidler klima- og hydrologiske data slik at de kan brukes til klimatilpasning og i videre forskning om effekten av klimaendringer på natur og samfunn.
