To prosent av befolkningen har opplevd ekstreme smerter knyttet til urinsyregikt. Når kroppen ikke tar unna like mye urinsyre som den produserer, hoper urinsyrekrystaller seg opp og skaper anfall. En ny app kan hindre slike anfall.
Urinsyregikt er en revmatisk sykdom som rammer mange, men som har fått lite oppmerksomhet og ofte er “stemorderlig” behandlet. Det fører til at mange ikke er godt behandlet. Dette til tross for at det finnes svært effektiv behandling, som gjør at man kan leve normalt, sier prosjektleder Nina Østerås fra Diakonhjemmet sykehus.
Prosjektsøknaden for en postdok-stilling i forskningsprosjektet, som utvikler en mestringsapp for pasienter med urinsyregikt (ReMonit Gout), resulterte i et viktig tilskudd. Tre millioner fra stiftelsen Dam hjelper prosjektet langt på vei til å prøve ut en mestringsapp for pasienter med urinsyregikt, som følges opp av fastlegen. Nåløyet var trangt, med mange gode søknader til Dam gjennom Norsk revmatikerforbund.
Store besparelser for den enkelte og for samfunnet
– Nå jobber vi med å teste ut appen på sykehuset før den skal testes ut i en klinisk forskningsstudie, og med midlene fra Dam har vi kommet et steg lenger. Målet er at alle skal få riktig behandling sånn at man kan leve som normalt uten risiko for smertefulle anfall, forklarer hun.
Hvis appen fungerer etter formålet, kan samfunnet få gevinster i form av ressursbesparelser i helsesektoren og mindre sykefravær. For den enkelte kan det bety økt kunnskap om egen sykdom, økt mestring og mindre tid på konsultasjoner.
Til pasientene, der de er
Studien skal se på om oppfølging med egenmestringsappen ikke er dårligere, opp mot behandlingsmålet, enn dagens tette telefonoppfølging av sykepleier.
Tre erfarne brukermedvirkere inngår i prosjektgruppen og har bidratt med å utvikle appen og planlegge studien.
Studien ReMonit Gout
Den første delen av den to-armede randomiserte kontrollerte studien (RCT), som planlegges å starte opp i løpet av 2024, innebærer utvikling og testing av appen i spesialisthelsetjenesten. Intervensjonsgruppen skal ta i bruk egenmestringsappen. Kontrollgruppen får en sykepleierledet telefonoppfølging, ved en revmatologisk poliklinikk. Neste del er en anvendbarhetsstudie der appen skal testes i fastlegepraksis.
Studien skal undersøke om egenmestringsappen kan støtte pasientene som får urinsyresenkende behandling til å oppnå samme resultater som dem som mottar månedlig telefonoppfølging med sykepleier. Postdok-kandidaten som nå kan ansettes, skal undersøke langtidseffekten av appen ved 2-års oppfølging, samt anvendbarhet av appen i fastlegepraksis.
Appen
Egenmestringsappen vil gi økt tilgang til informasjon om sykdommen og anbefalt behandling. Den vil gi daglige påminnelse om å ta medisiner og månedlig påminnelse om blodprøver og illustrere utviklingen av urinsyrenivå i blodet over tid. En annen viktig ting er at den vil oppgi aktuell medikamentdose og gi informasjon om akutt medikamentbruk ved leddbetennelse (anfall). Deltakernes registreringer av målt urinsyrenivå og medikamentdoser i appen vil bli monitorert av en studiesykepleier, men det gis i utgangspunktet ingen tilbakemeldinger fra sykepleieren. Imidlertid vil det være mulig å sende meldinger mellom deltaker og sykepleier i appen.
Tidligere tildeling av midler fra HSØ har bidratt til utvikling av appen sammen med YouWell. Første versjon pilottestes nå i prosjektgruppen, og det planlegges en anvendbarhetsstudie med pasienter ved sykehuset på nyåret.
– Vi har utviklet appen for at de som har urinsyregikt skal få økt forståelse for egen sykdom og mestre sykdommen bedre. Dersom appen ikke er dårligere enn sykepleierledet oppfølging, kan appen avlaste helsevesenet og være et kostnadseffektivt alternativ til dagens sykepleierledete oppfølging, mener Østerås.Og dersom den også fungerer for pasienter som følges opp av fastlegen, vil appen også kunne avlaste fastlegene, understreker hun.
Les mer om behandlingsanbefalinger for urinsyregikt på nettsidene til Diakonhjemmet sykehus!
