Stadig færre innvandrere søker seg til sentrale strøk. Det viser Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) nye rapport om integreringen i Norge.
Rapporten «Hvordan går det med integreringen i Norge?» viser tendenser til en klar desentralisering de siste tjue årene: at innvandrere i stadig større grad blir værende i sin første bostedskommune, og færre flytter til sentrale strøk.
– Vi tror det er flere årsaker til dette. Blant annet har nyere ankomster delvis startet sin tid i Norge på mindre sentrale steder. Innvandrere blir også i stadig større grad værende i sin første bostedskommune. I tillegg er det færre som flytter til de mer sentrale strøk enn tidligere, sier konstituert direktør i IMDi Lisbeth Fransplass Røren.
Rapporten gir et årlig oversiktsbilde av hvordan det går med innvandrerne og deres norskfødte barn på områder som utdanning, arbeid, økonomi, levekår, samt politisk og sosial integrering.
– Mye går bra med integreringen i Norge. Samtidig skal vi alltid stå på for å gjøre integreringen enda bedre. Særlig viktig er det å jobbe for at folk kommer ut i jobb. Arbeidsplassen er den viktigste integreringsarenaen, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
– Krig og urolige tider preger også integreringsarbeidet. Innvandrere er overrepresentert blant de som sliter økonomisk. Derfor er det ekstra viktig å følge med på utviklingen fremover, og her er denne rapporten et viktig verktøy, sier IMDi-direktøren.
– Gjennom de siste atten månedene har Norge tatt imot et historisk høyt antall mennesker som er drevet på flukt. Vi ønsker å lære av erfaringene vi har gjort oss så langt, slik at vi kan være enda bedre rustet framover. Regjeringen har derfor satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om integrering, som etter planen skal legges fram til våren, sier statsråden.
Andre funn i rapporten:
- Den langvarige trenden med økning i positive holdninger til innvandring og integrering fortsetter.
- Stadig flere barn og unge med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring og tar høyere utdanning. På samme tid er frafallet i videregående fortsatt høyest blant innvandrergutter.
- Barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert blant de som vokser opp i lavinntekt.
- Sannsynligheten for å oppleve diskriminering er mer enn dobbelt så stor blant personer med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen ellers.