Oppdrett av kråkeboller kan redde tareskogen, samtidig som det kan skape produkter av høy verdi i Norge.
Kråkeboller på havbunnen spiser svært mye tare, og gjør stor skade på tareskogen langs norskekysten.
– Kråkeboller har i lang tid beitet ned tareskogen langs norskekysten. Når de først har etablert seg kan de bli værende i flere tiår, sier Philip James, seniorforsker i Nofima.
Men det finnes håp for havbunnen – tareskogen vokser tilbake dersom kråkebollene fjernes, samtidig som kråkebollene kan skape en ny næring i Norge.
Regenerativt havbruk
Å regenerere betyr å gjendanne noe som er skadet. Å bruke kråkeboller som hentes opp fra ødelagt tareskog i oppdrett kan betraktes som regenerativt havbruk, siden tareskogen vokser tilbake når kråkebollene fjernes. Etter at kråkebollene har blitt hentet opp fra havbunnen blir de fôret opp for å forbedre størrelsen og kvaliteten på rognen, i landbaserte anlegg. Dette er noe Nofima har arbeidet med i over tjue år.
– Etter bare noen uker med fôring øker størrelsen og kvaliteten på kråkebollenes rogn, og dermed også markedsverdien på produktet, sier James.
Kråkebollerogn er svært ettertraktet i mange land. Det fører til en svært høy kilopris på kråkebollerogn. Oppdrett av kråkeboller i Norge kan derfor bidra til høy verdiskapning. I tillegg mener mange at Norge trenger diversifisering av havbruk, både for å ha flere ben å stå på enn lakseoppdrett og for å møte klimaendringene gjennom lavtrofisk havbruk.
Stor satsing fra EU på lavtrofiske arter
James har siden 2019 ledet det EU-finansierte prosjektet AquaVitae. Dette er et stort prosjekt om oppdrett av lavtrofiske arter. Lavtrofiske arter er grupper med planter eller dyr som tilhører de lavere nivåene i næringskjeden, som blant annet makroalger, østers, sjøpølser og kråkeboller.
– Det har vært svært givende å lede et så stort prosjekt med samarbeidspartnere fra ulike disipliner og ulike land. Prosjektet har bidratt mye i utviklingen av lavtrofisk akvakultur i Atlanterhavsregionen, sier James.
Lavtrofiske arter kan være en del av fremtidens bærekraftige mat, da forskere i AquaVitae-prosjektet har funnet at oppdrett på lavtrofiske arter har et betydelig lavere karbonavtrykk enn de fleste andre typer matproduksjon, inkludert rødt kjøtt, kylling og fisk. Produksjon av lavtrofiske arter kan til og med kompensere for noe av karbonavtrykket fra annen matproduksjon. En del av AquaVitae-prosjektet har vært dedikert til å undersøke potensialet for å drive oppdrett med kråkeboller som er hentet i naturen.
Videreføring av prosjektet
Nå har James fått midler fra det regionale forskningsfondet i Troms og Finnmark for å videre undersøke potensialet for kråkeboller i regenerativt havbruk. I dette prosjektet med oppstart i desember 2023 samarbeider Nofima med blant annet Tarevoktere, en frivillig organisasjon som fjerner kråkeboller for å gjenopprette tareskoger. Frivillige grupper av dykkere fra Tarevoktere henter opp kråkeboller, for så å undersøke hvor effektivt tareskogen vokser tilbake etter at kråkebollene er fjernet. Kråkebollene som blir hentet opp kan bli brukt i oppdrett, samt til å videreutvikle annen bruk av biomassen til kråkebollene. Ikke alle kråkebollene egner seg til oppdrett, så et annet mål i prosjektet er å teste hva disse kråkebollene kan brukes til.
– Tidligere prosjekter har vist at tørkede og pulveriserte kråkeboller kan egne seg godt i gjødsel. Dette er noe av det prosjektet vil fokusere på, samt å utvikle metoder for fangst, høsting og transport av kråkebollene, og videreutvikling av oppdrettsmetoden, sier James.
