Midt i hjerte av Finnemarka ligger Lunnaashytta, ei åpen bu som det er mulig å besøke og overnatte på ei natt eller to. Min hund Emil og jeg har besøkt hytta flere ganger på sommerstid, men nå ville vi også oppleve den i vinterdrakt.
Tekst og foto: Monica Østenengen
Vi startet fra Djupengrop på formiddagen. Litt spent var vi, for nå skulle vi gå en rute vi ikke hadde gått før. Vi gikk et stykke på skogsbilvei som var kjørt opp av snøscooter. Vi skulle i retning Svarttjern og på den veien gikk vi på uberørt snø. Vi gikk langs kanten rundt hele tjernet for vi stolte ikke på at isen ville holde oss. Ved enden av tjernet gikk det en bekk, vi sjekket kartet og så at vi måtte gå på høyre side av bekken. Litt strabasiøs ferd ned den bratte åssiden hvor jeg sank igjennom snøen til låret flere ganger. Vel nede kom vi til Åsvanna, her måtte vi krysse tjernet og det syntes vi var litt skummelt. Vi gikk på skaret snø langs Åsvannet til vi nådde Store Nykjua som er et stort vann. Fra Nordenden av Store Nykjua gikk vi bratt opp lia og rett inn til Lunnaashytta.
Fantastisk påskestemning
Vi ble helt målløse over hvor vakkert det var. Hytta var nesten helt dekket av snø, bare et hull hvor vinduet tittet frem på den ene siden. Vi måkte foran inngangen til både hytta og vedskjulet og tente opp i ovnen. Nå kunne vi kose oss med god samvittighet. Jeg ble sittende i solveggen i bare t skjorte og solte meg, mens jeg hørte på “chill musikk” og koste meg med sjokolade, mens sola varmet i fjeset. Fantastisk påskestemning og vårstemning. Det sildret å rant fra takene, jeg hørte hakkespetten som jobbet iherdig og tiurer som klukket i det fjerne.
Uventet besøk
I kveldingen fikk vi besøk av to karer som hadde fulgt mine spor. Jeg ble litt overrasket, men sånn er det på Lunnaas, en vet aldri når noen dukker opp. Det ble en hyggelig kveld med mat og prat. Tidlig neste morgen fikk jeg med meg soloppgangen over Vesle Bumla, før Emil og jeg startet på tilbaketuren.
Ønsker alle en riktig god påske!
