Fuglene har fått prøvd seg skikkelig denne vinteren. I store deler av januar var det kaldt og mye snø mange steder i landet. Mildvær overtok en uke før Hagefugltellingen, og det var derfor stor spenning knyttet til hvordan fuglene hadde taklet forholdene denne vinteren.
Hagefugltellingen 2024 går over perioden fra 20. januar til 4. februar, der helga 27. til 28. januar er da folk flest rapporterer fra sine hager. Hittil har BirdLife Norge mottatt rapporter fra nesten 8 000 fôringsplasser, og 370.000 fugler har blitt talt. Det er fortsatt mulig å rapportere, og vi håper på mange tellinger fram til og med søndag. Da avsluttes årets utgave av Hagefugltelllingen.
Hvordan taklet fuglene kulden og snøe.?
Den røffe starten på året, med vedvarende kulde og mye snø, er en utfordring for overvintrende fugler. De fleste artene er tilpasset den norske vinteren, men noen er mer utsatt enn andre. Tellingen så langt tyder på at de fleste har klart seg bra gjennom januar, også mer varmekjære arter som rødstrupe og svarttrost.
Mer bekymringsverdig er situasjonen for overvintrende gjerdesmett. Dette er i utgangspunktet fåtallige gjester på fôringsplassen, og de fleste overvintrer på det milde Vestlandet. Gjerdesmett spiser helst insekter, og er ikke en typisk fugl på fuglebrettet. Den oppsøker likevel bakken under matstasjonene på jakt etter noe å spise. Den er mer utsatt for høy dødelighet som følge av streng vinter enn noen annen art. Spesielt etter den strenge vinteren i 2009/2010 fikk bestanden seg en tydelig smell, og halve vinterbestanden forsvant. De samme tendensene ser vi også i år. I sitt kjerneområde, langs kysten fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal i nord, ligger en normal forekomst om vinteren på 10-12 prosent av hagene, men i år er den nede i under 7 prosent. På landsbasis ble den bare registrert i under 3 prosent av hagene.
En konge på retur?
Kjøttmeis er kongen av norske hager, og har vært den suverent mest utbredte hagefuglen siden starten av Hagefugltellingen i 2008. Den har som regel også vært den mest tallrike arten, og er vanlig i alle våre fylker. Den er å finne i omtrent like mange hager hvert år, men antall kjøttmeis i hver hage har sunket med årene. Trenden stemmer også godt overens med data fra norsk hekkefuglovervåking, og nedgangen har sammenheng med flere dårlige hekkesesonger for arten.
Flokkfuglene dominerer
Det er finkene som utgjør den store forskjellen under Hagefugltellingen. Sånn er det også i år. Flere av finkeartene flyr over store områder for å finne mat utenfor hekketiden. Det betyr at de kan dukke opp litt hvor som helst. I år er det spesielt dompap og gråsisik som har vært tallrike. Dompap har faktisk aldri vært mer tallrik og utbredt som i år, og det har vært rikelig med gråsisik fra Trøndelag og sørover til Sørøstlandet.
Nytt godt år for flaggspett
En annen art som har en sterk forekomst i Hagefugltellingen 2024 er flaggspett. Den hadde også sterke tall i fjor, og en invasjon av fugler østfra høsten 2023 har nok bidratt til den solide forekomsten i vinter.
Du kan telle fram til søndag 4. februar
Hagefugltellingen varer fram til førstkommende søndag, 4. februar. Om du ikke har fått talt dine hagefugler allerede, er det mer enn nok tid til å gjøre det. Sett av minst en time innen søndag, og rapporter fuglene du ser på fuglevennen.no. Alle bidrag har like stor verdi, selv om du skulle ha få eller mange fugler. Jo flere som rapporterer, jo bedre grunnlag har vi for å vurdere hvordan det står til med våre vanligste hagefugler om vinteren. Det vil bli gjort en endelig oppsummering og analyse av tellingen i neste uke. Mye informasjon om tellingen både landsmessig, for hvert fylke og hver kommune ligger på Fuglevennens nettsider.
