Strømsalgselskapene binder sanntidsmålere til egne strømavtaler, og gjør det både dyrt og vanskelig å bytte. – Et opplagt behov for mer samarbeid og en felles standard, mener Forbrukerrådet.
Den nye nettleiemodellen krever at forbrukerne har et bevisst forhold til hvor mye strøm de bruker på én gang. For å holde et lavt effektforbruk må forbrukerne enten lære av sine historiske forbrukstopper, eller investere i utstyr som viser forbruket i sanntid.
I dag er det i hovedsak strømsalgsselskapene som selger slike strømmålere. En kartlegging Forbrukerrådet har gjort, viser at selskapene binder sanntidsmålere til egne avtaler, slik at forbrukerne ved bytte av strømleverandør også må bytte utstyret.
Felles standard
Forbrukerrådet ber nå myndighetene få på plass én felles standard som også kan integreres med de vanligste smarthussystemene.
– Terskelen for å bytte strømavtale blir svært høy hvis du samtidig må bytte strømmåler og smarthusutstyr. Skal vi sikre konkurranse i strømmarkedet må det komme på plass utstyr som fungerer uansett hvilke strømselskap du har, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet.
– I dag er det vanskelig å anbefale forbrukere å gå til anskaffelse av denne type utstyr, så lenge det kommer med denne type bindinger. Her kan det være lurt å sitte på gjerdet, og sjekke om du får tilstrekkelig informasjon andre steder, for eksempel fra nettselskapet ditt.
Bør vurdere å gi nettselskapene økt ansvar
Endringen i nettleiemodellen tar utgangspunkt i at forbrukere har stor innsikt i og muligheter til å endre eget strømforbruk. Dette krever ressurser i form av økonomi, tid og teknologisk innsikt mange ikke har.
Selv om tilnærmet alle husstander har fått installert AMS-måler, så viser en undersøkelse utført av SIFO i 2022 at 16 prosent mener de ikke er en slik måler, mens 14 prosent sier de ikke vet. Av de som sier de har smartmåler, så er det bare 12 prosent som oppgir at de har tatt i bruk HAN-porten.
– Det bør vurderes om det er mer hensiktsmessig at nettselskapene gir kundene tilgang på sanntidsdata. Dette ville løse mange av utfordringene med innelåsing, samtidig som flere trolig ville benyttet informasjonen til å tilpasse forbruket sitt, og dermed redusert belastningen på strømnettet, sier Inger Lise Blyverket.
– Framtidige løsninger bør ikke ta utgangspunkt i at forbrukere kan gjøre store tilpasninger, før nødvendige teknologiske løsninger er utbredt. Her bør også myndighetene i større grad se på hvordan energieffektivisering kan bidra til å redusere forbruket.
Om ny nettleiemodell
Bakgrunnen for ny nettleiemodell er å bidra til å fordele forbruket jevnere ut over døgnet for å redusere behovet for nye investeringer i strømnettet, noe som både er dyrt og gir store inngrep i natur. Samtidig vil de som forbruker mye betaler mer enn de som bruker lite.
De fleste nettselskaper har valgt en modell der fastleddet har ulike trappetrinn. Hvilket trappetrinn forbrukeren havner på bestemmes ut fra gjennomsnittet av de timene med høyest forbruk forrige måned.
De fleste selskaper beregner gjennomsnittet av de tre timene (fordelt på tre ulike dager) med høyest forbruk. Prisen øker oppover i trappen. Hvis forbruket holdes stabilt, blir nettleia lik. Klarer forbrukeren å redusere nok til komme et trappetrinn ned, vil prisen gå ned.
Nettselskapet Elvia har for eksempel en modell med 70 kroner i forskjell mellom trinn 1 og 2, videre er det 115 kroner for hvert trinn. Det er først på trinn 7 som har døgnmaks mellom 25 og 50 kWh per time at prisen stiger kraftig, fra 650 til 1225 per måned.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal evaluere nettselskapenes nettleiestruktur i løpet av 2024.
