Forbrukerrådet mener Stortinget må innføre et regelverk som åpner for at Forbrukertilsynet får myndighet til å pålegge selskaper å betale tilbake pengebeløpene forbrukere har krav på. Regelverket er allerede på plass i flere europeiske land.
Forbrukerrådet etterlyser et regelverk som gjør det mulig for tilsyn å pålegge selskaper som bryter loven å betale tilbake pengebeløp forbrukerne har krav på.
– Vi tror ikke selskaper som har brutt loven frivillig velger å betale tilbake beløpet de skylder norske forbrukere. Vi trenger tilsyn i Norge med større myndighet til å sanksjonere selskaper som utnytter systemet og oss forbrukere. De færreste av oss er villige til å gå til rettsak for et fakturagebyr på 49 kroner, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.
Mange selskaper har syndet
Forbrukerrådet har mange eksempler på selskaper innen telekom, helse og parkering som har krevd urimelig høye fakturagebyrer fra kundene. Selskaper henter inn mindre beløp fra mange enkeltforbrukere og sikrer seg store ekstrainntekter. Det har selskapene ifølge loven ikke mulighet til.
I desember 2023 varslet Forbrukertilsynet store ukesbøter mot flere selskaper innen telekom og helse hvis selskapene ikke innrettet seg etter loven. Loven sier at selskaper ikke har lov til å ta et høyere fakturagebyr enn de faktiske kostnadene selskapet har med å produsere og sende fakturaen. Den nye finansavtaleloven trådte i kraft i januar 2023.
– Selskapene har brukt over ett år på å innrette seg. Andre selskaper har fortsatt ikke innrettet seg. I mellomtiden har vi forbrukere betalt millioner av kroner i fakturagebyrer. Det er penger forbrukerne bør få tilbake, sier Inger Lise Blyverket.
Forbrukerrådet etterlyser bedre forbrukervern
I dag er gruppesøksmål den eneste reelle muligheten forbrukerne har for å få pengene tilbake. Gruppesøksmål er en upraktisk, tids- og ressurskrevende måte å få tilbake pengene på.
– Et nytt regelverk kan sikre at vi får avgjort klager fra flere forbrukere samtidig. Det er mer effektivt enn at hver enkelt forbruker forfølger krav overfor hvert enkelt selskap. Slik kan vi sikre at forbrukerne får tilbake pengene de har krav på. Selskaper som ikke respekterer forbrukerrettighetene vil få konkrete og merkbare økonomiske konsekvenser, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.
Forbrukerrådet ber Stortinget om å innføre et EU-direktiv som allerede er innført i flere land. Hensikten med direktivet er å sikre et effektivt system som beskytter forbrukernes kollektive interesser. Direktivet ble formelt vedtatt i 2020. Direktivet trådte i kraft i EU i juni i fjor.
Forbrukerrådet mottok over 600 tips
I februar i år oppfordret Forbrukerrådet forbrukere til å melde fra om selskaper som fortsatt krevde inn urettmessig høye fakturagebyrer. Forbrukerrådet mottok over 600 tips fra hele landet fram til kampanjen ble avsluttet i begynnelsen av april. Funnene er samlet i rapporten På riktig vei.
I rapporten konkluderer Forbrukerrådet med at det tar for lang tid fra nye regelverk blir innført til en effektiv håndhevelse starter. I mellomtiden kan selskapene kreve inn urettmessige inntekter med lav risiko for økonomiske sanksjoner, eller krav fra forbrukerne om at selskapene skal tilbakebetale beløpet de har krevd for mye i fakturagebyr.
