Opp mot 100.000 kroner skiller kvinner og menns årslønn hos ingeniør- og teknologistudenter som er i relevante jobber ved siden av studiene. – Bekymringsfullt, sier direktør for forhandling og arbeidsliv i NITO, Jan Pieter Groenhof.
Tallene kommer fra en nylig utviklet SSB-statistikk laget for NITO om lønnsnivå i relevant jobb for ingeniør- og teknologistudenter. Statistikken sammenligner lønnsnivå blant studenter som er i samme utdanningsløp. Gjennomgående er lønnsforskjellene på 40 – 60.000 kroner årlig, selv innenfor samme kategori av studenter.
– Tallene er bekymringsfulle. Det er særlig trist at det gjelder unge mennesker, ofte i sine første relevante jobber ved siden av studiet. Vår frykt er at disse lønnsforskjellene videreføres inn i det etablerte arbeidslivet, sier Groenhof.
Tallene viser gjennomgående lønnsforskjeller i favør av menn i nesten alle kategorier av utdanningsløp. Det kan være at valg av type sommerjobb spiller inn selv om studentene er i samme type studie, men Groenhof mener likevel arbeidsgivere har et stort ansvar.
– Årsakene til lønnsforskjellene kan være sammensatt, men virksomhetene skal gi lik lønn for likt arbeid. Arbeidsgiver bør tenke på at unge har mindre erfaring med å kreve lønn. Det hviler et stort ansvar på de som tilbyr jobber å gi riktig lønnsnivå uavhengig av kjønn, og ikke videreføre lønnsforskjeller som hører fortiden til, sier Groenhof.
I 2020 trådte aktivitets- og redegjørelsesplikten i kraft for mange norske virksomheter. Plikten omfatter blant annet lønns- og arbeidsvilkår og skal sikre at tiltak blir igangsatt ved skjevheter og diskriminering.
– Aktivitets- og redegjørelsesplikten stiller krav til virksomhetene om å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vi mistenker at noen arbeidsgivere glemmer at plikten også omfatter midlertidig ansatte og deltidsansatte. Det handler ikke bare om å redegjøre for dagens situasjon, men de har faktisk en plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, sier Groenhof.
