Forskere som er født i Norge og har innvandrerforeldre utgjør likevel under én prosent, viser den ferske mangfoldsstatistikken. – Husk på at det er en ung gruppe, sier Statistisk sentralbyrå.
Tekst: Gunn Kvalsvik, Kifinfo
– Dette er gledelige tall, og det betyr at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner har betydelig mangfold i arbeidsstokken. Samtidig vet vi at stor del av disse forskerne kommer fra toppuniversiteter i Europa, sier Ronald Mayora Synnes.
Han er medlem i Kif-komiteen og følger derfor ekstra med på det som skjer på mangfoldsfeltet.
Når andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn stiger, så vil dette etter hvert også påvirke mangfoldsstatistikken, men en slik vridning ikke kommer av seg selv, dette krever konkrete tiltak som for eksempel moderat kvotering, mener Synnes.
– Selv om mangfoldet stiger og vi kan glede oss over dette, må vi passe på at også innvandrere med utdanning fra Norge rekrutteres i høyere utdanning og forskning. Denne gruppen er like underrepresentert som etterkommere, sier han.
Få norskfødte forskere med innvandrerbakgrunn – mange studenter
Mangfoldsstatistikken, som er en sammenstilling av flere tallbaser, har blitt lansert hvert tredje eller fjerde år – første gangen var med tall for 2007. En som sitter tett på og som systematiserer tallmaterialet er Frøydis Sæbø Steine.
Hun mener at et hovedfunn ved årets statistikk, selv om det kanskje ikke er så veldig revolusjonerende, er at det er en jevn bevegelse der utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer blir stadig mer mangfoldige.
– Det er også interessant å følge med på forskjellene mellom innvandrere og personer som er norskfødte med innvandrerforeldre.
– Kan du forklare hvordan det kommer frem?
– Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en liten andel av forskerne.
Steine utdyper:
– Forskere og faglig personale i akademia, bestod i 2021 av omtrent 39 300 personer. Blant disse var nesten 12 750 personer innvandrere, mens rundt 270 personer var norskfødte med innvandrerforeldre.
Det betyr at 32 prosent av forskerne var innvandrere og bare 0,7 prosent var etterkommere av innvandrere i Norge.
Sammenlignet med andre populasjonsgrupper er norskfødte med innvandrerforeldre underrepresentert blant forskerne. Både blant befolkningen og blant sysselsatte (15–74 år) utgjorde denne gruppen omtrent 1,5 prosent, forteller Steine.
Andelen blant studentene i høyere utdanning var imidlertid høyere, der 4,4 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre i 2021.
– Samtidig skal vi huske på at dette er en relativt ung gruppe, og etter hvert som de blir eldre forventer vi at de også blir mer synlige i statistikken om mangfold i forskning.
