– Frivillige sørger for at våre historiske fartøyer holder seg flytende. Dette er viktig for å ta vare på kulturarven langs kysten vår. Dette støtter vi nå med nye bevilgninger, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
I dag er det ca. 260 vernede skip og 14 som er fredet. Verneflåten i Norge er forskjellig sammensatt fra fylke til fylke, fra mindre fiskefartøyer og til store og ressurskrevende passasjerbåter. Dette speiler seg gjennom søknadssummene inn til de ulike fylkeskommunene og Sametinget.
Til sammen har fylkeskommunene og Sametinget fått søknader fra 141 fartøy på til sammen 240 millioner. Dette er en økning på 44 millioner kroner fra 2022. Norsk forening for fartøyvern har søkt Riksantikvaren om tilskudd på om lag 2,6 millioner kroner i 2023. Rammen til fordeling fra tilskuddsordningen er 55 millioner, siden 15 millioner allerede er brukt gjennom tilsagn som ble gitt i 2022 og utbetalt i 2023.
– Fylkene hvor det er båter som allerede er på slipp eller i dokk får mest i tilskudd, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Prosjekter som allerede har startet opp skal fullføres. Noen fylker har flere og mer kostnadskrevende fartøy, og dette gjenspeiler seg også i prioriteringene våre.
Tilskuddene er også viktig for å støtte prosjekter som har stor grad av frivillig innsats, og fartøy som er fredet, samt fartøyer som har pålegg som må gjennomføres for å opprettholde sertifikater. Tre fylkeskommuner, Viken, Oslo og Nordland, får økning i tilskudd i 2023, mens de øvrige får en nedgang.
For 2023 er driftstilskudd til skonnerten «Anna Rogde» flyttet over til Kulturdepartementets budsjett, og tildelingen til Troms og Finnmark er derfor i realiteten ikke endret.