Det er store ulikheter i hvor mye norske 15-åringer kan om økonomiske begreper og det å styre og planlegge egen økonomi. Det viser resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen, der norske elever for første gang har svart på spørsmål om økonomiforståelse.
Norske 15-åringer svarte i PISA-undersøkelsen i 2022 for første gang på oppgaver i økonomiforståelse og spørsmål om holdninger til økonomi . Resultatene viser at det er stor variasjon i hva elevene kan om personlig økonomi og økonomiske begreper.
– Disse resultatene er ikke så gode som vi kunne ønske at de var. Det er viktig at alle elever har en grunnleggende økonomiforståelse og kan ta fornuftige økonomiske avgjørelser når de går ut av ungdomsskolen, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Morten Rosenkvist.
Resultatene fra PISA-undersøkelsen om økonomiforståelse viser at de norske elevene presterer lavere enn gjennomsnittet for de deltakende OECD-landene. Blant annet er det danske gjennomsnittsresultatet betydelig bedre enn for de norske elevene. Samtidig er det bare 20 land som deltar i undersøkelsen, og kun Danmark og Norge, av de nordiske landene. I Danmark var det også mange elever som hadde unntak fra å delta i undersøkelsen.
I hovedtrekk viser undersøkelsen at:
- Norske elever har middels økonomisk kompetanse og Norge er blant landene som har størst avstand mellom lavt presterende og høyt presterende elever. 22,8 prosent av elevene presterer på lavt nivå, og 10,5 prosent på høyt nivå.
- Flertallet av elevene rapporterer at de har lært om å håndtere egne penger på skolen. Og de fleste kjenner godt til hva lønn, budsjett, banklån, og bankkort er.
- Majoriteten av elevene sier at de selv kan bestemme hva de skal bruke pengene sine på. De fleste forteller også at de snakker med foreldrene sine om penger.
- De fleste elevene føler seg sikre i økonomiske transaksjoner på digitale plattformer, som å overføre penger, holde oversikt over saldo på konto, og betale med bankkort eller mobiltelefon.
- Norske elever prøver i liten grad å finne produkter billigst mulig gjennom å sammenlikne priser.
– Det bekymrer meg at det er en stor del av ungdommene våre som presterer på de laveste nivåene. Det er stort strekk i laget. Her har skolen en viktig rolle for å ruste de barna som ikke får med seg denne kunnskapen hjemmefra, sier Morten Rosenkvist.
Han trekker samtidig frem at det er positivt at mange elever rapporterer om å ha lært å håndtere egne penger på skolen.
– Ikke overraskende
Fredrik Jensen er en av forskerne ved Institutt for lærerutdanning ved Universitet i Oslo, som har skrevet rapporten. Han er ikke overrasket over resultatene.
– I lys av PISA-resultatene i matematikk, som ble publisert tidligere i år, er ikke dette overraskende funn. For å mestre oppgavene i økonomiforståelse er det viktig at elevene har grunnleggende matematikk- og leseferdigheter. I tillegg må de tenke logisk og kritisk og mestre praktisk problemløsning, sier Jensen.
Personlig økonomi på timeplanen
Personlig økonomi er del av læreplanene på både 4., 5., 7. og 10. trinn. Elevene skal lære om økonomi både i matematikkfaget og i samfunnsfag og overordnet del.
Men Morten Rosenkvist understreker at selv om personlig økonomi er pensum, så er det også viktig å snakke om penger hjemme.
– Vi ser at stadig flere unge kjøper varer og tjenester på kreditt og får forbruksgjeld. Det kan være et minus å ta med seg, inn i voksenlivet. Det er viktig å kunne noe om renter og hvor mye et lån egentlig koster, og her må skolen, finansinstitusjonene og foreldre jobbe godt sammen for å ruste barna våre til å kunne ta gode økonomiske beslutninger.
PISA
PISA (Programme for International Student Assessment) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. I noen land deltok elevene i en tilleggsundersøkelse i PISA 2022 om økonomiforståelse.
Undersøkelsen legger vekt på elevenes evne til å bruke økonomiske kunnskaper og ferdigheter til å møte utfordringer i framtida: «Økonomiforståelse innebærer kunnskap om og forståelse for økonomiske begreper og risiko, samt ferdigheter og holdninger til å anvende denne kunnskapen for å ta fornuftige økonomiske avgjørelser.
Elevene skal kunne kjenner igjen vanlige økonomiske begreper, og kunne tolke informasjon om grunnleggende økonomiske forhold og de skal kunne bruke kunnskapen de har til å ta økonomiske avgjørelser. De skal også kunne vurdere konsekvensene av økonomiske avgjørelser, og de kan lage enkle økonomiske planer.
Personlig økonomi i læreplanene (LK20)
I Norge får alle barn i grunnskolen og videregående skole opplæring i økonomiforståelse i fagene matematikk og samfunnsfag. Å kunne håndtere personlig økonomi er også et viktig område innenfor det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i overordnet del av læreplanverket.
I samfunnsfag skal elever arbeide med problemstillinger knyttet til økonomi og forbruk, og se sammenhengen mellom disse, og i matematikk knyttes problemløsning, statistikk og personlig økonomi til fagets arbeid med folkehelse og livsmestring. Gjennom arbeid med folkehelse og livsmestring skal elevene få «kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.
Det er kompetansemål knyttet til personlig økonomi i 4. 5. 7. og 10. trinn.
