Brukthandelloven gjør det tungvint for næringslivet å satse på gjenbruk. Regjeringen foreslår å oppheve loven.
Dagens regelverk for brukthandel stiller en rekke krav til butikker som selger brukt. Både butikken og selgerne må godkjennes av politiet, alle varer som kommer inn må loggføres i en fysisk protokoll, og varene må oppbevares i to uker før de kan omarbeides eller videreselges.
Samtidig omfattes ikke populære digitale markedsplasser, som FINN og Facebook, av brukhandelsregelverket.
– Pliktene som de næringsdrivende blir pålagt gjør det vanskeligere å selge gammelt enn å selge nytt. Det er ikke bærekraftig, og det er ikke greit. Regjeringen ønsker å stimulere til økt gjenbruk og mer sirkulær økonomi. Tiden har rent ut for brukthandelloven, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Næringsministeren varslet høsten 2022 at han ville skrote brukthandelloven. Da lovet han å presentere et forslag til et oppdatert regelverk i løpet av 2023.
Departementene har siden gjort en utredning som viser at brukthandelloven ikke er et treffsikkert virkemiddel for å forebygge heleri.
– Det vi derimot ser er at loven pålegger næringslivet uforholdsmessig store administrative byrder, at den praktiseres vilkårlig og er til hinder for utviklingen av nye grønne forretningsmodeller, sier Vestre.
Nå har regjeringen sendt på høring forslag om å avvikle brukthandelloven.
Regjeringen foreslår å oppheve brukthandelsregelverket, men skisserer også ulike alternativer som innsnevrer lovens virkeområde og politiets kontrollmuligheter, og letter kravene for næringsdrivende.
– For å få på plass raske lettelser for næringslivet, skisserer vi også en midlertidig endring som innsnevrer virkeområdet i dagens brukthandellov til å kun omfatte kunstverk, antikviteter, samleobjekter, kulturgjenstander og varer av edelt metall, edelstener, perler og motorvogner. Endringen kan gjelde inntil loven oppheves, sier Vestre.