Forbrukerrådet har testet 15 ansiktskremer. Kjente merker som Bioderma, Vichy, Garnier og Yves Rocher får dårligste score i testen fordi de inneholder et stoff som forskere mistenker kan gi fosterskade og kan være hormonforstyrrende.
Forbrukerrådets test viser at de fleste kremene gjør det bra på fuktighetsgivende effekt. Samtidig er det er store forskjeller på kremene når det gjelder pris, andel svinn – og ikke minst ingredienser.
— Mange bruker kremene daglig og produktene blir på huden i mange timer. Det bekymrer oss at vi fant stoffet salisylsyre i flere av dem. Stoffet er klassifisert som helseskadelig fordi det kan være reproduksjonsskadelig. Vi mener derfor at barn, unge og gravide bør styre unna de fire testtaperne, sier tjenesteansvarlig for tester i Forbrukerrådet, Elin Vestrum.
Forskning tyder på at salisylsyre kan gå ut over muligheten til å få barn, fordi stoffet kan gi fosterskader. Kjemikaliet er derfor forbudt i kosmetikk. Likevel er det flere kosmetikkprodusenter som har søkt om unntak fra regelverket og fortsetter å bruke stoffet.
Stoffer som kan gi allergi
Over halvparten av kremene i testen inneholder også allergifremkallende stoffer, noe som også trekker ned karakteren. Både kremen fra L’Occitane og kremen fra Rituals inneholder hver for seg en rekke ulike allergifremkallende stoffer.
— Allergi er et økende problem i befolkningen. Hvis man først utvikler allergi kan det bli en kronisk lidelse som varer livet ut. Mange får allergi først når de kommer i tenårene, fordi de da blir eksponert for mange nye kjemikalier gjennom bruk av kosmetikk, som de ikke brukte som barn, sier Elin Vestrum.
— Huden er ikke tett og derfor spiller det en rolle hva det vi smører den inn med. Likevel inneholder mange av dagens produkter kjemikalier som, samlet sett, bør begrenses. Heldigvis finnes det ofte alternativer. Svanemerket, for eksempel, benytter alltid et føre-var prinsipp når vi stiller krav. Dersom det er en begrunnet mistanke om at et stoff kan være skadelig, så tillates det ikke i svanemerkede produkter. Det gjør at du som forbruker kan ta et trygt og godt valg, sier Ann Kristin Larsen, senior miljørådgiver i Svanemerket.
Best på både kvalitet og pris
Kremen Neutral Sensitive Skin Day Cream vinner testen. Denne kremen har god fuktighetsgivende effekt, er fri for allergener og uten hormonforstyrrende stoffer. Kremen er også det eneste produktet i testen som er Svanemerket. Ingen av de andre kremene er miljømerket. I tillegg er kremen fra Neutral ganske prisgunstig og den gir lite svinn.
Kremene fra Cosmica, La Roche-Posay og Avène kommer også alle ut med smilefjes i testen, og er trygge valg hvis du ønsker en krem uten allergener og hormonforstyrrende stoffer.
– Vi håper testen kan inspirere produsenter til å fase ut skadelige stoffer. Selv om hvert produkt i seg selv inneholder små mengder, kan den samlede eksponeringer gjøre at vi får i oss for mye. Det er denne totaleksponeringen fra mange ulike kilder som bekymrer oss, sier Elin Vestrum.
Kremene som tapte testen
Rehydrating Water Gel fra Vichy, Hydrabio Gel-cream fra Bioderma, Vitamin C Glow boost fra Garnier og Yves Rocher 48H non-stop moisturizing gel cream kommer dårligst ut i testen fordi de inneholder stoffet salisylsyre. Både kremen fra Garnier og kremen fra Yves Rocher har i tillegg dårlige fuktighetsgivende egenskaper sammenlignet med de andre produktene. Begge inneholder dessuten allergener. Kremen Lumene Intense Hydration moisturizer er også relativt dårlig på å tilføre huden fuktighet. Kremen fra Bioderma inneholder også stoffet Cyclopentasiloxane. Stoffet er mistenkt hormonforstyrrende og dessuten så miljøskadelig at det er oppført på EUs kandidatliste over stoffer det er knyttet alvorlig bekymring til.
Hormonforstyrrende stoffer
Vi eksponeres for hormonforstyrrende stoffer fra en rekke kilder, som hudpleie, kosmetikk, klær og elektronikk. Denne cocktailen av stoffer kan virke sammen, og utgjøre en helserisiko.
Det har lenge vært kjent at en del stoffer kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr, og gi hormonforstyrrende effekter. Stoffene kan etterlikne, øke eller hemme virkningen av kroppens naturlige hormoner. Fostre er spesielt sårbare for hormonforstyrrende stoffer i de tidsperiodene når hormonstyrte organer eller kjertler utvikles. Kjønnsutviklingen kan bli forstyrret, noe som kan gi nedsatt fruktbarhet både hos mennesker og dyr. Det er også mistanke om at hormonforstyrrende stoffer kan påvirke stoffskiftet, utvikling av nervesystemet og immunforsvaret. En rekke stoffer er regulert i kosmetikk fordi de har hormonforstyrrende effekt, og regelverket er stadig i endring.
Salisylsyre
Salisylsyre er mistenkt hormonforstyrrende og er klassifisert reproduksjonsskadelig/helseskadelig og forbudt å bruke i kosmetikk. Produsenter kan likevel søke om unntak fra dette regelverket. Salisylsyre er fettløselig og antimikrobiell. Stoffet kan i ingredienslisten også oppføres som salicylic acid.
Cyclopentasiloxane
Stoffet er mistenkt hormonforstyrrende og er dessuten svært miljøskadelig.
Stoffet er et såkalt SVHC- stoff, som er en forkortelse for Substance of Very High Concern. Stoffet er svært miljøskadelig- det er klassifisert som persistent, bioakkumulerende og giftig (PBT). Stoffet står oppført på EUs kandidatliste. Denne lista inneholder de verste stoffene som fortsatt tillates brukt, men hvor det foregår prosesser for strengere regulering og forbud, fordi stoffene er dokumentert skadelige. Virksomheter som omsetter eller bruker SVHC-stoffer har en plikt til å vurdere om stoffene kan erstattes med mindre helse- og miljøskadelige stoffer eller alternativ teknologi.
Stoffet er også oppført på norske myndigheters prioritetsliste. Miljøgifter og andre stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, føres opp på den norske prioritetslista.
Disodium EDTA er et miljøskadelig stoff. EDTA-forbindelser kan gjøre tungmetaller lettere biologisk tilgjengelige, og er derfor ansett som miljøskadelige.
Hva er cocktaileffekten?
Cocktaileffekten handler om hvordan kjemikalier kan virke sammen. Summen av kjemikaliene man utsettes for, fra mange ulike kilder, kan gi en helseskadelig effekt, selv om hvert enkelt stoff alene ikke gir den samme helseskadelige effekten. Hvis to eller flere stoffer virker på samme måte, så er det stor enighet blant forskerne om at mengdene av hvert enkelt stoff kan summeres og gi effekt selv om mengden av hvert enkelt stoff ikke alene kan fremkalle den samme effekten. Enkelte ganger tas det høyde for cocktaileffekten i kjemikaliereguleringen, men ofte ikke. Mange stoffer som bare mistenkes å ha helseskadelig effekt er heller ikke regulert, og tas dermed ikke med i beregningen.
