En ny nasjonal kartlegging lar vente på seg, men arbeidsmiljøundersøkelsen for universiteter og høgskoler tar for første gang inn spørsmål om mobbing og trakassering. Frank Reichert er likevel skuffet.
Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo
For fem år siden kom den første nasjonale undersøkelsen av mobbing og trakassering blant ansatte i universitets- og høgskolesektoren (UH). Intensjonen var at undersøkelsen skulle gjennomføres annethvert år, men sånn ble det ikke.
At det fortsatt ikke er gjennomført flere nasjonale undersøkelser i UH-sektoren etter 2019 kan ha flere årsaker: covid-19 og nedstengning, at det å kartlegge og forebygge mobbing og trakassering ikke blir prioritert, eller en tro på at det er etablert gode rutiner og systemer som skal fange opp slik ukultur.
Uansett grunn; nå skjer det noe.
Flere har etterlyst mer kunnskap om mobbing og trakassering i sektoren, men Universitets- og høgskolerådet (UHR) har satt en ny nasjonal undersøkelse på vent. UH-sektorens Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK) la imidlertid for første gang i fjor inn spørsmål om dette i sin undersøkelse.
– Skuffet over at det måtte gå fem år
Frank Reichert, som i sin tid var en av pådriverne bak undersøkelsen i 2019, er fornøyd med at mobbing og trakassering igjen skal kartlegges.
Han legger imidlertid ikke skjul på at han er skuffet over at det ikke er gjennomført noen nye nasjonale undersøkelser de siste fem årene.
– Først og fremst må jeg si at jeg er skuffet over at det måtte gå fem år før mobbing og trakassering blant ansatte ved landets universiteter og høgskoler igjen ble løftet frem .
– Det gjør at vi ikke vet status, men også at det ikke ble samlet inn data som kan fortelle oss hvorvidt tiltakene som ble implementert etter vår undersøkelse, virket og gjorde en forskjell.
Den nasjonale undersøkelsen, presiserer han, var den første i sitt slag i Norge, og ble gjennomført av en arbeidsgruppe. Det var Reichert selv som ledet gruppen.
– Kan du si noe mer om undersøkelsen dere gjennomførte?
– Vi valgte en omfattende kartlegging og vi gikk bredt ut. Hele 26 høgskoler og universiteter ble invitert inn. Totalt ble 35 000 personer spurt om å delta, og halvparten av disse svarte.
Reichert mener den høye svarprosenten forteller at respondentene fant temaet relevant og viktige.
– Vi visste selvsagt at mobbing og trakassering foregikk, men vi ønsket å se hvor stort fenomenet var og ikke minst hvilken gruppe som var særlig rammet. I tillegg ønsket vi å kartlegge hvilke strukturer som skaper slik ukultur.
Reichert forteller at funnene ble samlet i en rapport, og at kartleggingen gjorde at institusjonene kunne etablere rutiner og iverksette tiltak.
– Vi ringte faktisk flere av rektorene personlig for å fortelle om funnene, – og vi oppfattet at budskapet vårt ble tatt på alvor.
– Denne gangen skal spørsmål om mobbing og trakassering bakes inn i ARK-undersøkelsen. Hva tenker du om dette?
– Jeg skulle nok ønsket meg en mer omfattende undersøkelse der alle spørsmålene omhandlet mobbing og trakassering. Problemet med ARK er at den er omfattende og dekker svært mange aspekter av arbeidsmiljøet, noe jeg tror kan påvirke svarene og kvaliteten i disse.
I tillegg, sier han, er det et par andre svakheter:
– Blant annet at ikke alle universiteter og høgskoler får undersøkelsen, samt at den blir delt ut på ulike tidspunkt. Det reduserer muligheten til å få et nøyaktig tidsbilde og dermed et sammenligningsgrunnlag.
For første gang spørsmål om trakassering i ARK
Et betimelig spørsmål, som blant annet flere i UHRs styre stiller seg, er hvorvidt ARK-undersøkelsen har en form som gjør at man får korrekte data rundt fenomenet.
For et halvt år siden valgte ARK for første gang å ta inn spørsmål med mål om å avdekke mobbing og trakassering som en del av sin omfattende arbeidsmiljøundersøkelse blant ansatte ved universiteter og høgskoler.
Kirsti Godal Undebakke, som har hovedansvar for koordinering av ARK, forteller at de første spørreundersøkelsene som inneholder tematikken er sendt ut.
– Det gikk ut tre spørreundersøkelser i høst og fire nye står på trappene.
At undersøkelsen går ut i puljer handler om at den går ut når institusjonene selv ber om det, forteller Undebakke. De fleste av de 25 institusjonene som bruker ARK gjennomfører undersøkelsen hvert annet eller tredje år.
ARK har lenge fått spørsmål om å ta inn trakassering i undersøkelsene.
– Hva har gjort at dere har snudd i synet på hvorvidt mobbing og trakassering passer i ARK-undersøkelsen?
– Vi har nok vært i en prosess over noe tid. Men det var Ståle Einarsen (professor i arbeids- og organisasjonspsykologi, red.anm.) som fikk oss til å skjønne at vi måtte kartlegge forekomst og hvordan vi kunne gjøre det på en hensiktsmessig måte.
Undebakke forklarer at undersøkelsen består av rundt 80 spørsmål til sammen, og at alle som krysser av for at de har blitt utsatt for uakseptabel oppførsel får informasjon om hvordan de skal gå frem dersom de ønsker eller trenger bistand. De får også spørsmål om psykologisk trygghet og sosialt fellesskap mellom kolleger.
