Tuberkulose, som mange ser på som en sykdom fra gamle dager, tar fremdeles svært mange liv. I 2022 døde over en million mennesker av sykdommen. Og økende antibiotikaresistens gjør den stadig mer vanskelig å behandle.
Sykdommen tuberkulose er forårsaket av bakterien Mycobacterium tuberculosis, en langsomtvoksende bakterie med tykk cellevegg. Den spres via luften gjennom dråpesmitte ved at en person med aktiv tuberkulose for eksempel hoster, synger eller nyser.
Tuberkulose er en ledende dødsårsak på verdensbasis
Selv om mange land har svært lite tuberkulose er sykdommen fremdeles et stort problem. Den ble erklært en global helsekrise for over tretti år siden av Verdens helseorganisasjon (WHO).
Tuberkulose har lenge vært den ledende årsaken til død ved infeksjon, og er nå tilbake på topp etter koronapandemien.
De siste tallene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at 1.3 millioner mennesker døde av sykdommen i 2022. Årlig rapporteres det om 10 millioner nye tilfeller av syke med tuberkulose.
Tuberkulose kan ligge latent i kroppen
WHO antar at så mye som én fjerdedel av verdens befolkning er smittet med tuberkulosebakterien og har latent tuberkulose. Det innebærer at de er smittet, men de er ikke syke. Latent tuberkulose kan eksistere i flere år og først utvikle seg til aktiv sykdom senere, for eksempel ved svekket/endret immunforsvar.
Tuberkulose krever langvarig antibiotikabehandling
Tuberkulosebehandling er omfattende og langvarig, med store bivirkninger. Det er normalt å bruke en kombinasjon av fire antibiotika (isoniazid, rifampicin, etambutol og pyrazinamid) i en periode på seks måneder eller mer.
Medikamentene virker bare mot tuberkulosebakterier i vekst, slik at de som ligger latent ikke påvirkes av behandlingen, de «ligger og sover».
Antibiotikaresistens gjør det vanskeligere å behandle tuberkulose
Hvis behandlingen avbrytes, for eksempel når pasienten føler seg bedre og ikke orker bivirkningene lenger, kan antibiotikaresistens utvikles. Det vil si at tuberkulosebakterien blir motstandsdyktig mot medisinen slik at en eller flere av antibiotikaene ikke lenger tar knekken på den.
Tuberkulosebakterien er en langsomtvoksende bakterie som kan endre seg (mutere arvematerialet) underveis. Om behandlingen ikke fullføres blir ikke bakteriene drept, men det intracellulære stresset antibiotikaen har utsatt dem for kan føre til mutasjoner som gir resistens.
Antibiotikaresistens er et stort problem blant tuberkulosepasienter. I 2022 ble det påvist nesten 500.000 nye tilfeller av multiresistent tuberkulose som er resistent mot både isoniazid og rifampicin. I tillegg rapporteres det inn tilfeller med det vi kaller extensively-drug resistent tuberkulose. Da er tuberkulosebakteriene resistente mot de fleste antibiotika.
Om bakteriene er antibiotikaresistente må behandlingen erstattes med medikamenter som har enda større bivirkninger. På grunn av rask spredning, migrasjon og økende utbredelse av antibiotikaresistens i hele verden, er det et presserende behov for nye medikamenter for alvorlige og livstruende infeksjoner som tuberkulose.
Vi forsker for å finne nye medikamenter
Jeg jobber i en forskningsgruppe som heter Genomdynamikk.
Vi har et bredt tverrfaglig nasjonalt og internasjonalt samarbeid som skal hjelpe oss å oppnå nye behandlinger av diverse infeksjoner med resistente mikrober. Våre samarbeidspartnere innen fagfeltet kjemi utvikler og produserer nye molekyler som potensielt kan brukes som medisin mot slike infeksjoner.
Vi tester så hvordan disse molekylene virker i resistente bakteriestammer fra pasienter. For å finne deres virkningsmekanisme i bakterien bruker vi molekylære og fysiologiske metoder før vi går videre med optimalisering av de mest lovende kandidatene.
Forskningsgruppen vår har blant annet fokus på utvikling av nye medikamenter for behandling av tuberkulose. I et av gruppens samarbeid har vi vist at et molekyl (2-pyridon) har evnen til å reversere resistensen mot antibiotikaen isoniazid. Da kan isoniazid, i kombinasjon med dette molekylet, drepe tuberkulosebakterien igjen.
Vi har så brukt multi-omics* til å oppdage hvilke molekylære mekanismer i tuberkulosebakterien som påvirkes av medikamentene. Da kan vi etter hvert forstå mekanismene som påvirker om bakterien er følsom eller resistent mot medikamentet.
Nye medikamenter mot tuberkulose og kunnskap om mekanismene som ligger bak bakterienes følsomhet og motstand er viktige for å forbedre behandlingen. Det vil bidra til WHOs bærekrafts mål om å stoppe tuberkuloseepidemien innen 2030
*Multi-omics er studiet av alle de molekylære enhetene i en celle, et vev eller en organisme. Det inkluderer:
- alle gener som utgjør DNAet vårt (genomet)
- alt RNAet som lages fra de utrykte genene (transkriptomet)
- alle proteinene som produseres (proteomet).
- alle modifiseringer gjort i DNA, RNA og proteiner (epiomet)
