Nytt EU-regelverk skal forby store aktører å kaste usolgte klær, sko og tilbehør. Dette vil bidra til at bransjen beveger seg bort fra overproduksjon.
Europaparlamentet har nå støttet enigheten fra forhandlingene i EU om et ambisiøst regelverk om økodesign for bærekraftige produkter. Regelverket skal bidra til å redusere avfallsmengdene og stille krav til at produkter blir mer bærekraftige. Dette vil gi positive klima- og miljøeffekter.
Når regelverket er blitt en del av EØS-avtalen, vil det gjelde i Norge også.
– Det banebrytende regelverket skal gjøre at produktene vi bruker daglig varer lengre og blir enklere å reparere. Det vil bidra til at vi ikke like ofte som i dag erstatter produktene våre med nye. De nye reglene vil også gjøre produktene mer energi- og ressurseffektive. Alt dette vil redusere miljø- og klimabelastningen av forbruket vårt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Ikke sløse med verdifulle ressurser
EUs miljøbyrå EEA har estimert at mellom 264 000 og 594 000 tonn tekstiler destrueres hvert år i Europa, før de brukes. EU har nå bestemt at det blir forbudt å destruere usolgte klær, sko og tilbehør. Det betyr at det ikke lenger blir mulig å materialgjenvinne eller forbrenne usolgte klær, sko og tilbehør. Forbudet vil i første omgang gjelde de store klesaktørene.
– Klær produseres i unødvendige store mengder og mange av dem har en kvalitet som gjør at de ikke varer lenge. Å kaste usolgte og returnerte klær er å sløse med verdifulle ressurser. Dette er ikke i tråd med en sirkulær økonomi, sier miljødirektøren.
Det nye regelverket pålegger bedriftene å innføre tiltak for å forebygge destruksjon av alle typer usolgte varer. Et forbud mot destruksjon av usolgte varer kan også bli innført for andre produktgrupper på sikt.
Faktaboks: Hva skjer i en sirkulær økonomi?
- I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen.
- Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.
Produkter med stor miljø- og klimapåvirkning vil reguleres først
Når dette regelverket er på plass, vil det komme nye regler med konkrete krav til økodesign for bestemte produktgrupper. Målet er blant annet å redusere miljø- og klimabelastningen fra dem.
Tekstiler, møbler, stål, jern, aluminium, dekk, maling og elektronikk vil være blant de første produktene som får nye økodesignkrav. Flere og flere produktgrupper vil etter hvert bli pålagt økodesignkrav.
Det er spesielt produkter som har stor miljø- og klimapåvirkning og som har stort potensial for forbedring som vil prioriteres først.
Bærekraftige produkter blir den nye normen
– Opptil 80 prosent av miljøbelastningen til et produkt kan avgjøres i designfasen. Da er det helt klart at økodesignregelverket er et svært viktig virkemiddel i omstillingen til en sirkulær økonomi, sier Ellen Hambro.
Eksempler på krav til økodesign er en minimumsholdbarhet til et produkt ved vanlig bruk, forbud mot teknikker som gjør reparasjon vanskelig og at produktet skal inneholde materialgjenvunnet råvarer. Kravene til økodesign vil variere fra produktgruppe til produktgruppe.
Ved å pålegge økodesignkrav for en produktgruppe, vil man sikre seg at produktene som er lite bærekraftige, forsvinner fra markedet og etter hvert blir erstattet av produkter som er mer bærekraftige.
Faktaboks: Økodesignkrav vil kunne forbedre mange aspekter ved et bestemt produkt
- holdbarhet og pålitelighet
- mulighet for ombruk
- mulighet for oppgradering, reparasjon, vedlikehold og istandsettelse
- innhold av stoffer som gir grunn til bekymring
- energiforbruk og energieffektivitet
- ressursforbruk og ressurseffektivitet
- vannforbruk og effektivisering av vannforbruk
- innhold av materialgjenvunnet råvare
- mulighet for refabrikkering og materialgjenvinning
- mulighet for materialutnyttelse
- karbon – og miljøfotavtrykk
- forventet avfallsgenerering
Bedre informasjon om produkter
Informasjon om hvor bærekraftige produktene våre er, vil bli tilgjengelig gjennom for eksempel en QR-kode. Et digitalt produktpass vil hjelpe forbruker og bedrifter å gjøre miljøriktige valg.
Myndighetene vil også ha nytte av informasjonen i det digitale passet for å kontrollere at de nye reglene er overholdt.
Noen produkter vil i tillegg ha et merke med informasjon om blant annet hvor lett det er å reparere produktet.
Videre prosess
Det forventes at regelverket vedtas endelig rent formelt på et møte mellom EUs medlemsland i Rådet innen kort tid. Deretter vil det bli publisert i EU-tidende.
Når regelverket er blitt en del av EØS-avtalen, vil det også gjelde i Norge.
De første produktspesifikke rettsaktene med nye økodesignkrav som følger av dette regelverket ventes vedtatt i EU tentativt rundt 2025-2026, og det vil som regel være en periode på 18 måneder fra de er vedtatt, til de skal gjelde.
