Storstilt utbygging av solkraft på landbruksarealer kan gi en utvikling som ikke er i tråd med landbrukspolitiske mål om økt matproduksjon og selvforsyning. Det har også potensielt svært negative konsekvenser for skogbruket og våre klimaforpliktelser.
Landbruksdirektoratet har utredet hvilke konsekvenser utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg kan få for jord- og skogbruksarealer i rapporten “Bakkemonterte solkraftanlegg – konsekvenser av utbygging på jord- og skogbruksarealer”.
Fotavtrykket og påvirkningen av et solkraftanlegg er nært knyttet til arealbeslaget. Hvor mye solkraft som skal bygges ut, og på hvilke arealer det skal bygges, vil derfor være avgjørende. Estimater for kraftutbygging spriker mellom 0,6 og 4 TWh innen 2030, og dette utgjør arealbeslag på et sted mellom 5 000 og 120 000 dekar.
Kan føre til økt avskoging og klimagassutslipp
For skogbrukets del vil oppføring av bakkemonterte solkraftanlegg på skogarealer bidra til avskoging, og potensielt øke netto årlig avskoging med 15-70 prosent. De vil også påvirke skogbrukets produksjonsarealer.
Etter de beregningene Landbruksdirektoratet har gjort i denne utredningen vil utbygging av bakkemontert solkraft på skogareal kunne forårsake betydelige framtidige tap i tømmervolum og tapt produksjonsverdi gjennom verdikjeden.
Klimagassutslippene som følge av arealbruksendring fra skogarealer til solkraftanlegg er betydelige. En stor del av utslippene er assosiert med uttak og nedbryting av trevirke. Det slippes også ut klimagasser fra jorda, og disse utslippene vil avhenge av arealenes evne til å lagre karbon, hvor omfattende eventuell bakkeplanering og omgraving er og hvor mye av bunnvegetasjonen som blir fjernet.
Omfattende arealbeslag ved samtidig jordbruksdrift
Hvis solkraftanlegg plasseres på jordbruksarealer, og kraftproduksjon kombineres med jordbruksproduksjon, vil arealbeslaget være omfattende i følge NIBIO. Både som følge av skyggeeffekt som gir reduserte avlinger, og driftsmessige ulemper for bruk av jordbruksmaskiner. Ifølge NIBIO vil maskinell drift kunne kreve radavstander på opp mot 30 meter mellom panelene.
Arealbeslaget vil være mindre dersom man har et jordbruksareal som kun beites, men i de fleste tilfeller vil det være behov for skjøtsel, og dette krever større radavstand. Arealet som solcellepanelene beslaglegger vil medføre at bonden må øke sine produksjonsarealer, for eksempel ved nydyrking, hvis arealene skal drives i samdrift med solkraftproduksjon.
-Landbruksdirektoratet mener at det er viktig å unngå arealbruksendringer i form av nydyrking og omdisponering til innmarksbeite som det ikke er jordbruksmessig behov for. Vi ser at en mulig konsekvens av utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg er at avskogingen og nydyrkingen øker, sier seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting i Landbruksdirektoratet.
-En annen mulig konsekvens av utbygging av solkraftanlegg på jordbruksarealer kan være at bønder velger å legge om jordbruksdriften til mer ekstensiv drift for å kunne drive i kombinasjon med solkraftanlegg. Avhengig av omfanget av utbygging av slike anlegg, kan dette gi en utvikling som ikke er i tråd med de landbrukspolitiske målene om økt matproduksjon og selvforsyning, fortsetter Krefting.
Samtidig kan solkraft bidra til å gjøre bonden mer selvforsynt med energi. Landbruksdirektoratet mener det er positivt at det foregår forskning på solkraft og jordbruksproduksjon. Det er behov for erfaringsbasert kunnskap for norske forhold.
Kommer med anbefalinger
Landbruksdirektoratet anbefaler å se på flere regelverk som berører disse problemstillingene. Det er viktig at utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg reguleres på en kunnskapsbasert måte, for å unngå potensielt uheldige konsekvenser som skissert i denne utredningen. I utredningen peker vi på behovet for mer kunnskap om konsekvensene av utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg på jord- og skogbruksarealer i Norge. Rapporten er et bidrag også i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget.
