Jeg våknet av en utålmodig snute mot mitt kinn tidlig en morgen i begynnelsen av oktober. Jeg hadde fri fra jobben og for Emil min hund betyr det en spennende tur i fjell eller skog. Emil og jeg er ivrige brukere av Finnemarka som vi aldri får nok av.
Men i dag hadde mor bestemt noe ganske annet, nemlig Styggemann på Skrimfjellet. Vi hadde aldri vært i området før, men etter et tips fra en turentusiast la vi bare inn Styggemann på Google Maps, og gjett om jeg ble imponert! Datastemmen geleidet meg hele veien forbi Heistadmoen og til både høyre og venstre på skogsbilveier, rett til parkeringen for turen opp til Styggemann. Fantastisk!
Som å gå i en bekk
Vi er nå på et ukjent sted, da tar vi opp Norgeskartappen for friluftsliv og for riktig kurs og kart over merkede stier. Emil og jeg legger i veg på skogsbilvei i cirka 10 minutter. Tar inn på blåmerket sti til høyre og følger den opp til Hoensetra. Krysser tunet (som er en sti) og kommer inn på blåmerket sti i andre enden. Nå begynner en lang stigning som er som å gå i en bekk. Men det betaler seg når du kommer opp og et vakkert fjellplatå åpenbarer seg. Vi ble målløse over synet av vakre fjellvann omkranset av lyng i sprakende høstfarger og dvergbjerker som kroket seg i sin gule bladprakt. Vi fulgte stien litt bortover, til siden og oppover. Så så vi den… Styggmannshytta, den var knøttliten i horisonten, men vi tenkte ja ca.. ca 30 min. Vi nærmet oss hytta å så at den lå på en fjellforhøyning. I det vi var i ferd med å klyve opp møtte vi to karer og en liten hund. De sa at det var klatring opp til hytta, ok hvor skummelt var det?? Ikke skummelt overhode. Så vi klatret opp, løftet Emil først og fulgte selv etter.
Brannpost fra 1927
Altså for en nydelig utsikt! Gaustatoppen, Siljan, Luksefjell og Knuten åpenbarte seg fra Styggemann 872 moh. Det var bare utsikten, Styggemannshytta i seg selv er verd besøket. Bygget i 1927 som en brannpost er den i seg selv en severdighet. Der er det til og med mulig å overnatte for 2 personer (bare husk å låne nøkkelen av DNT i Tønsberg). Denne dagen blåste det på Styggmannstoppen så etter vi fikk tatt bildene våre, takket vi for oss og startet på returen.
Dette er en vakker og spennende tur som jeg tror barnefamilier vil score full pott på. Bare husk å hente nøkkelen i Tønsberg da!