Hva er valutatrading?
Valutatrading og valutahandel refererer til det samme konseptet. Her kjøper og selger vi ulike valuta med mål om å tjene penger på prisdifferansen over tid.
Et eksempel er valutahandel mellom NOK (norske kroner) og USD (amerikanske dollar).
Valutahandel innebærer at du selger én valuta samtidig som du kjøper en annen. Hvis valutaen du kjøper styrker seg mot den andre vil du tjene penger. I motsatt fall vil du tape penger.
Eksempel: Du kjøper 10 000 USD for 100 000 NOK, med en vekslingskurs på 1:10. Dagen etter styrker amerikanske dollar seg med 5 prosent og du selger beholdningen din for 105 000 kroner. Realisert profitt blir da 5 000 kroner.
Fakta om valutahandel:
- Markedet for valutahandel er åpent døgnet rundt (24/7) på vanlige ukedager og stengt i helgen. Det er det største og mest likvide markedet i verden.
- Valutakurser svinger basert på geopolitisk risiko, handelsbalanser, styringsrenter og en rekke andre momenter.
- Til tross for å være verdens største marked står kun et mindre antall valuta for majoriteten av global omsetning.
- Verdens mest likvide valutapar er USDEUR.
Hvor kan du handle valuta?
Historisk sett var det meglere og banker som stod for nesten all profesjonell valutahandel. Med internett og nettmeglere har også blitt mulig for privatpersoner å delta i markedet.
Valuta handles ikke på en sentral børs, slik vi ser med andre verdipapirer. Derimot finnes det spesialiserte forex-meglere, samt banker som lar kundene sine delta.
Nedenfor ser du en slik spesialisert megler.
eToro er blant de største tilbyderne av valutahandel i Europa. Fordelen med å bruke tjenesten er at de tilbyr mange handelspar, kombinert med lave gebyrer og et høyt volum.
Valuta med høyest omsetning
Ulike valutapar har egne kallenavn som tradere bruker. For eksempel blir valutaparet EURUSD omtalt som Fiber, mens USDCHF (amerikanske dollar mot Sveitsiske Franc) kalles for Swissy.
Topp 5
- EURUSD – Euro mot Amerikanske dollar (Fiber)
- GBPUSD – Britiske pund mot Amerikanske dollar (Cable)
- USDCHF – Amerikanske dollar mot Sveitsiske Franc (Swissy)
- USDJPY – Amerikanske dollar mot Japanske Yen (Ninja)
- AUDUSD – Australske dollar mot Amerikanske dollar (Aussie)
Til enhver tid er det tusenvis av spekulanter og deltakere som driver med valutahandel. I gjennomsnitt handles det daglig valuta for rundt 7,5 trillioner dollar. Det er et ekstremt høyt tall og gjør valutamarkedet (Forex) til verdens mest likvide.
I Norge er det sentralbanken som fører statistikk for innenlands valutahandel basert på innrapportering fra bankene. Merk at valutahandel deles opp i de ulike kategoriene spot, forward, swap og opsjoner.
Du finner flere interessant fakta om valuta og valutahandel i denne artikkelen, skrevet av BI professor Dagfinn Rime.
Hvorfor begynne med valutahandel?
Med valutahandel kan du åpne posisjoner i forex-markedet med muligheten til å tjene penger på bevegelser i valuta over tid.
Målet er å forutse hvorvidt en valuta vil svekkes eller styrkes over tid, sammenlignet med andre typer.
Valutahandel fungerer på mange måter som trading i aksjer og obligasjoner. Hvilken posisjon man velger bør baseres på nyheter og oppdateringer i finansmarkedene (makro). Det kan også inkludere nyheter fra innlandet (mikro) hvis handelen inkluderer norske kroner.
- Valutamarkedet har høy likviditet. Som et resultat betaler du mindre i spread når du åpner en posisjon.
- Krever lavere beløp for å sette i gang. Handelen kan også gires ettersom store valutaer har lavere volatitet. Merk at giring medfører økt risiko for tap.
- Handel er åpent hele døgnet på ukedager.
Pips og valutapar
Valutahandel oppgis i par, der du alltid har en basisvaluta og en noteringsvaluta. Forskjellen er at du kan gå enten long eller short når du spekulerer i kursutviklingen.
La oss ta et eksempel:
Vi tror at amerikanske dollar (USD) vil styrke seg i verdi mot euro (EUR). Da benytter vi oss av kontrakten USDEUR, hvor basisvaluta er USD, mens EUR blir noteringsvaluta. Hvis USD styrker seg vil kontrakten stige i verdi.
All valutahandel oppgis i par, til forskjell fra andre verdipapir slik som aksjer. I tillegg prises valutaer langt mer nøyaktig, og da gjerne ned til fire desimaltall. Det vitner om at valutamarkedet har relativt lav volatilitet.
Når vi måler prisendringer i valutahandel vil det oppgis i pips. Det er den laveste enheten og betyr én hundredel av 1 prosent.
Den lave volatitiliteten gjør at valutahandel ofte gjennomføres med høy giring. Det er ikke uvanlig å se at deltakere girer investeringer med alt fra 5 til 10 ganger opprinnelig beløp.
Hva påvirker verdien til valuta?
Valutaverdi er et resultat av tilbud og etterspørsel, lik det vi ser i aksjemarkedene.
Med valutahandel er målet å spå hvilken retning en valuta vil ta, basert på analyse av ulike data. Flere forhold påvirker valutakursen, men blant de viktigste finner vi:
- Handelsbalansen. Import og eksport av varer påvirker verdien av et lands valuta og er en viktig del av valutahandel.
- Rentenivå. Høyere styringsrente betyr mindre penger i omløp, som igjen øker av en valuta. Samme gjelder i motsatt ende der en lavere styringsrente vil føre til mer penger i omløp og økt inflasjon. Det betyr igjen at en valuta vil kunne svekkes.
- Geopolitisk uro. Noen ganger skjer det ting som skaper markant uro i globale markeder. Da er det vanlig at valutatradere søker en trygg havn, slik som ved å parkere penger i dollar.
- Import og eksport. En annen viktig indikator for valutahandel. Hvor mye vi importerer og eksporterer påvirker hvor stor andel av nasjonal valuta som selges og kjøpes, derav hvor kursen burde ligge.
En populær tilnærming til valutahandel er derfor å spekulere i hvordan sentralbanken til ulike land vil reagere. En innstramming (høyere rente) vil som regel bety at valutaverdien styrker seg.
